Juleferien er over, vi skal på jobb og skole, og det var meldt -27 til morran så minus 20 er en forholdsvis behagelig overraskelse. Ingen overraskende overraskelse, værmeldingen har vært mye "tenk på et tall" og lite har blitt som man har trodd, men det er litt overraskende at det går den veien. Likevel, 20 minus er også kaldt, og folk som ikke bor i Arktis tenker ofte at minus tyve, minus tredve, minus førti, det er mye samme sak, og det er det, som pluss sytten og pluss syv er mye samme sak. Så jeg slipper å kle meg for minus tretti, men jeg må kle meg for minus tyve, og ettersom jeg skrudde av den ekstra varmeovnen på kontoret før jeg tok juleferie, regner jeg med at det er tretten grader på jobb, så jeg tar på en ganske tjukk ullongs, arbeidsbukser, vinterbukser over der, ullgenser, ullskjerf, skinnlue- og en ikke alt for tjukk jakke. Tanken her er at ull-BH ikke er et behagelig arbeidsplagg, overhodet, så det går ut, men å gå i våt BH en hel dag er heller ikke staselig, så da vil jeg heller fryse litt på overkroppen enn å være utsvetta. Det tar tross alt en halv time å gå til jobb. (Og det er på sånne dager man vil ta bilen men den starter ikke når det er kaldt.) Nå har det vært kaldt siden oktober, og nå kommer februar og mars, som er de kalde månedene. Herrgd.
Det er vanskelig å få på seg skoene både fordi arbeidsbuksa har en sånn brett som ikke går nedi, men også fordi det er vanskelig å bøye magen over linningene til både tjukk ullongs, arbeidsbukse og boblebukser. Og med den der teite bretten må man styre litt og jeg får ikke puste mens jeg gjør det allerede her er denne dagen litt i overkant.
Vi stavrer oss avgårde i hver våre triple lag ull og vattert boblestoff, det er vanskelig å få opp farten, det kjennes som beina er gipsa inni alle lagene med bukser.
Det er også en mulighet for at man må snu når man kommer til jobb, for fryseren til fiskebedriften har i all stillhet tatt kvelden i juleferien, så det luktet sånn slog på jobb at folk måtte snu i døra dagen før. Ikke at huseier har informert, men man snakker jo med hverandre så vi vet at her er det kanskje sånn eller muligens ikke sånn.
Heldigvis er det ikke sånn og bare en lett eim på jobb, og fjorten, ikke tretten grader på kontoret, så det er bare å få i gang denne onsdagen som har noe av et mandagspreg over seg.
Det mangler ikke på ting som skal gjøres, men livsgleden er ikke overveldende.
Skjønt den kommer seg jo alltid. Og blir det bare bittelitt varmere blir livet bittelitt enklere og da hjelper det på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar