Jeg, gammelkommunisten, eurobonusmedlemmet, lutheraneren, inn i arbeidsuka

Påsken er over. Det er 16 grader på atelieret, trykkene har mugnet mens de tørket men i en ganske fin farge, for å være ærlig. Jeg er ikke helt klar for dette, kjenner jeg. Jeg har også innsett at den der sommerferien 2024, den kommer jeg ikke til å ta ut. Det skjer ikke. Hva skal jeg med den? Tutle rundt hjemme? Kjede meg og spille spill på mobilen? Blæh. Man må ha et prosjekt om man skal ha fri. For øyeblikket har jeg ikke helt det prosjektet. Jeg har ikke engang lyst på det. 

Men! Vi skal, som familie, reise til Oslo om en tre ukers tid. Mamma skal hit og oppdatere viltkameraet, vi skal låne leiligheten hennes der. Det blir en fin liten ferie. Ja, vi flyr. (Men jeg tror faktisk jeg ligger ganske nært syv klesplagg i året? Der gjør jeg det bra.) Ikke bare flyr vi, vi flyr tilogmed på bonuspoeng. Det er nå engang sånn man reiser når man bor her. Ikke at man har noe valg. Tre dager i buss med bytte midt på natten steder der de ikke har mer en maks et busskur, sannsynligvis ikke det engang, med en tiåring, det er i praksis ikke gjørbart.

I tillegg er jeg kommunist.

Det kan man ikke si uten at folk hører noe i linje med "og i tillegg er jeg nazist". Eller her i nord kan man det, men mine amerikanske venner osv. Jeg er klar over at det aldri har fungert. Og jeg er jo kommunist, ikke maoist eller stalinist. Gi etter evne, få etter behov. Det tror jeg på. Solidariteten i det. Eller hva sier jeg, jeg tror ikke på det, for jeg tror ikke på menneskeheten, men hadde ikke det vært fint? Jeg er oppvokst i en kommunistfamilie, tenker jeg uskyldig, og hører på ingen måte meg selv si "ja, jeg kommer jo fra en familie med gammelnazister jeg da smilefjes smilefjes smilefjes". 

Kanskje jeg ikke helt tror at noen ideologier som gir enkeltmennesker makt til å utnytte andre, kommer til å fungere i praksis. Og det er vel alle. Men det er klart familien min strakk seg etter det å gi etter evne, få etter behov. De ga jo allerede etter evne, fiskerne, veiarbeiderne, fjøspikene, sveiserne. Skulle de ikke få etter behov?

I tillegg er jeg litt bakfull, merkes det? Min venninne den forhendværende eks-stesøsteren var innom, the Stig hadde kjøpt øl til oss i anledningen. Jeg kan drikke tre øl. Det er maks. Etter det blir jeg full. Men det betyr jo ikke at tre øl er som null. Det er ikke som null. 

I tillegg venter jeg på at Elkjøp skal ringe og si DET OOOORDNER SEG! VI TAR ANSVAR! og ja, innerst i hjertet mitt tror jeg faktisk at det er det som kommer til å skje enda all erfaring tilsier at dette ikke kommer til å skje. Men jeg har jo rett? Så da ringer de nok snart og ordner opp. Nå må de gi etter evne, så jeg får etter behov.