Jeg har ikke fått noen nye diagnoser siden sist. Det er deilig. Derimot mener fysioterapeuten min at jeg burde vurdere å gå med stokk i trapper. Eh. Stokk. Når ble jeg 83?
Den ene fysioterapeuten er fra Nepal. Han er veldig flink og engasjert. God å forklare. Norsk er ikke hans morsmål og selv om jeg skjønner alt han sier, er det ikke alltid jeg rekker å oversette det han sier til det han mener når jeg noterer. Jeg skjønner hva han ville sagt om han var norsk, men det tar for lang tid å skulle skrive ned de riktige ordene. Derfor står det for eksempe: i en nøttesituasjon, de må besitte
De må beskyttes i en nødsituasjon. Stedet der ryggmargen starter og slutter.
Dette er notater som neppe kan brukes om et halvt år, for å si det sånn. Ferskvarenotater.
Og ellers så skjer det jo ting når det ikke skjer ting. Jeg skjønner litt mer om hvor sammensatt ting er. Jeg skjønner at jeg ikke skjønner endel andre ting, og lurer på om jeg må få til å skjønne det...det er veldig mye sånt det går i her, og ikke noe jeg tror jeg kommer til å skrive om. DA blir det sykdomsblogg. Eller som alle de der ADHD-reelsene på instagram fra folk som nettopp har fått ADHD-diagnose og kjenner at dette må verden få ta del i, det har verden godt av og lyst til (tilfeldig valgt eksempel ettersom det ikke er adhd jeg ikke kommer til å skrive om siden jeg ikke har adhd, om det ikke har kommet tydelig frem.) Jeg innser at det er kanskje på tiktok de er de der videoene, men ettersom jeg er en middelaldrende dame med stokk gjør jeg det eneste riktige og venter til de kommer på insta.
I dag kommer Kajseksa fra Kauto, hun skal være her over helgen, så får vi se på hva vi finner på. Spise, drikke en øl, gå på åpning, shoppe, tror jeg. Mmmmm. Rehabferie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar