slik og slik

I dag da jeg kom på jobb var det noen unger som lekte i skogen over museet. Altså, klokken var 08.00. Får de sukker intravenøst om natten?

Ellers jejeje -og ellers ikke så mye, men absolutt litt jubel i taket, eller iallefall kommodehøyde.

Ellers nye goretexsko forresten.

jejeje/ slitn i fotan/tur i krenseland

Endelig endelig endelig har det vært en hel dag med over syv varmegrader! Av med ullvotter og ytterjakke! Jeg tror det må ha vært nesten tyve grader! Og ikke nordavind!
Etter fire utropstegn på rad føler jeg at jeg har brukt opp kvoten.

I dag har vi gått fra Skafferhullet til bak Skoltefossen, altså til oversida av demninga ved Boris Gleb. Perfekt perfekt.
Vi skulle leite etter et sted der Ellisif Wessel hadde tatt et bilde for hundre år siden, for Morten ville ta det bildet en gang til.
Jeg kommer aldri til å venne meg til, eller synes det er helt naturlig, å bo på grensa. Jeg kommer alltid til å synes det er rart at her er Norge, men to meter derover er Russland, og der er det ikke lov å gå, for det er det ikke. Og begge sider ser kalosj like ut, men det er et Annet Land og Militær Sone. Særlig underlig synes jeg det er om vinteren når man kan stå på elva og bare spasere over...bortsett fra at det kan man ikke.
Greia med Boris, for den som ikke er herfa, er jo at her følger ikke grensa elva heller, så man må passe litt på. Men VI fulgte reingjerdet og holdt oss på rett side av den grunn.
Først knødde vi litt med å finne stien, som var merket på kartet. Det er på grensen til å være irriterende at kart her i området stort sett er laget for å forvirrer Fienden,(Zåvjet,) virker det som. Ikke alt er tegnet inn, ingen militære installasjoner er der de er i virkeligheten, men inkonsekvent nok er det mange andre ting som heller ikke er med, og stort sett må man gjette seg til hva som er ment å være med og ikke. (og så fryder det meg veldig at alle stedsnavn på russisk side står på finsk)
Nå er nok kartene ekstra ille akkerat på grensen da.

Men det var en finfin tur. Ingen tvil om det. Jeg bar Mortens kamera, for Ellisif hadde nok også en same med på sine turer til å bære kameraet sitt. Men hun slapp jo å gå RUNDT hele jævla Boris da. På den tida trampa de bare rett igjennom. I motsetning til oss som Respekterer Våre Naboer.
Jeg spiste mange multer (de var stygge, spar dere turen. Og det var bjørn der. Og ulv. Og frost) og mange blåbær, så en firfisle og fem ravner, og det var fint vær hele tiden. Og vi fikk to kafferaster uten mygg. Og det lukta skog og myr. Og støttemuskulaturen fikk kjørt seg litt.

Det er ca 1,2 mil frem og tilbakers, så nå er jeg sliten i bena og glad i hjertet.

ting fra barndommen jeg gledet meg over

Lukten av sånne små bregner
ting som var regnbuefarget
ting som var grønt
shagma
det var en gang et menneske
innvandrermusa hassan i "sirkeline"
å leke "ekorn og storesøster"
Å leke alle ting som innebar et elemet av luring
å lage ting
leke detektiv
lage hemmelige klubber
bygge snehuler (men i barndommen er det alltid sommer)
høre på middelaldermusikk
spise fox og bugg og non-stop
leke med keepers og mylittlepony
uer knødd med poteter
alle myke dyr
å lage pistoler av lego
å ødelegge dundyner
rent sengtøy
å late som jeg var med i de olympiske leker og padle over stuegulvet mens mamma var kommentator, det var SKIKKELIG stas
glitter
hoppe høyt mens man henger i armene til de voksne som går på hver side
ja pjoi tchai ja djeduski
lage huler
lese
se tegnefilmer
alt som minnet om science fiction, bare at det het ikke det da.
late som jeg var en hund
hoppe fra tremeteren
se på sommer i tyrol
bygge med lego
leke leker der russedokka måtte være den slemme karakteren
få nye ting

sekkepikepipen

Dette hadde jeg vel aldri trodd jeg skulle si…men jeg er så lei av sekkepipe.
Jeg er så lei!
Den bare tuter og uler og lager mengder med lyd, og lever helt sitt eget liv. Jeg vil ha et instrument som man har litt kontroll over. Som hører litt på pusten din og lager en lyd som er tilsvarende!
Det er så møkke slitsomt å spille sekkepipe. Jeg blir helt ør og svimmel, utpusta, og sliten i armene, og e`en er aldri stemt, og så forandrer den stemmingen helt av seg selv, og ikke må det være for tørt, og ikke for fuktig, og bordunene må stemmes og flisene flyttes, og bivoks her og der, og hvis noe er feil eller ustemt så må hele maskineriet settes i gang, den kan liksom ikke delspilles, nei alt må ha luft, og hvordan skal man klare å stemme grunntonen eller kvinten mens man holder den i et g-grep? Og bare å pakke den opp er et lite dagsverk!
Det er ikke noe følsomhet i sekkepiping. Det er bare during!
Og aldri hører man noen andre enn seg selv.
Jeg blir sliten og gjespen bare av å tenke på sekkepiping.

Muligens at jeg i det minste skal selge en av dem.
Der stakk det litt i samvittigheten gitt.
Det burde vel føltes som et slags svik denne quislingmanøveren her…men åÅ,jeg er SÅ LEI!!
LEI LEI LEI!!

på hodet

Sang på hjernen:
æ tjænte så længe hos en dalebondemann
og
Høyr du Siri dotter mi
ord på hjernen:
Alleknjarg (fortsatt)
Frase på hjernen:
jenta fra nøllevik
Ferieplan på hjernen:
kjøre hjem en bil gjennom nordsverige
Problem på hjernen:
at khib ikke har fått med seg at jeg skal fortsette
Bilde på hjernen:
en mann jeg så som siklet noe gråsvart
Hendelse jeg trolig går glipp av (igjen) på hjernen:
kalottspel
Dilemma på hjernen:
sekkeipe eller seljefløyte

passe porten

Jeg har fått nytt pass. Det var forbausende enkelt. Det var bare å gi dem passbilder, betale, og fylle ut et skjema, så kom det i posten to dager etterpå. Og jeg som har utsatt og utsatt det fordi jeg ikke har hatt tid. Jeg vet ikke helt hva som skulle tatt så lang tid, men jeg hadde vel halvveis ventet at jeg idet minste måtte innom et rom og peke ut et par negere, eller tegne en binders og en ostehøvel på et ark eller noe sånt.
Det jeg faktisk måtte gjøre, var å oppgi høyden min. Og jeg klarte ikke motstå fristelsen, jeg la på litt og skrev 1.60.
Det er mulig jeg angrer litt akkurat nå, men når de ber folk oppgi høyde helt ukritisk og uten å etterkontrollere, er det sånt som skjer.
Det er litt som at jeg alltid sier at det er ti år mellom meg og Solemia, når det strengt tatt bare er ni...men jeg tenker at et er vel ingen som er interresert i å vite det helt nøyaktige antallet år, det blir litt for masete av meg, så jeg sier ti.

Muligens at jeg ikke burde fart med løgn i det passet jeg skal ha i ti år. Jaja, banken&bordet.

alleknjarg!!

Jeg skulle ønske jeg kom fra en plass som Alleknjarg eller Njergul. Det er en milion og tusen ganger tøffere en å komme fra Kirkenes. "Hvor kommer du fra?" "ajlleknjrg"
Sukk.
I går var jeg så fornøyd da jeg gikk hjem fra jobb at jeg måtte si Alleknjarg høyt hele tiden. Men det kjører jo masse biler forbi så sånn at de ikke skulle se at jeg snakker med meg selv, måtte jeg si det uten å bevege leppene. Men hvis man sier noe uten å bevege leppene er det lov å si det ekstra høyt sånn at det går opp i opp.
Man blir så glad inni seg av å rope Alleknjarg etter E6 på det viset.

Nå er det 7 grader ute og nordavind. Jeg må gå med votter. Det er sannelig deilig med sommer, og jeg tror jeg har fått litt lavtrykk i hodet også.
Heldigvis skal Solvor, den engelen, ha gresk fest, sånn at man føler seg kanskje bittelitt bedre til sinns.

knasterplaster

Det regner. Men jeg får drikke så mye øl jeg vil og spise potetgull hver dag så det er ferie likevel. Selv om jeg jobber.
Men det holder seg stødig rundt en ti grader, så så mye soling på plenen blir det jo ikke. Nå vet jeg jo egentlig at jeg kjeder vettet av meg når jeg ligger på plenen og skal sole meg, men likevel...regn får jeg nok av i Bergen.

dagens ord: nå.
et fantastisk ord på kirkenesisk. uttalt "Nu" betyr det straks og med det samme, uttalt "Nå" betyr det hvorfor det da.
Og så liker jeg folk som sier sånn "næi e du fanes"
Jeg kan ikke si det uten å glise. Det er som å være tre år og bruke fremmedord.


Det var en som hadde kommet på bloggen min ved å søke på
hjemme laget røyke ovn
Lær deg å stav først, ditt mehe!

jobbeblogg!

Det er jo strengt tatt ikke lov! Eller det kan det jo ikke være! hihihi

øhh..

siden sist har jeg...
mmm..
funnet fem multer
funnet kanskje tretten blåbær
vært en tur på puben
vært vert for en amerikanerinne (og er det fortsatt)
vært i gruva og tatt bilder
vært med på redningsaksjon for amerikanerinnen som slettet alle de trettenhundre bildene fra sin tomåneders ekspedisjon fra minnekortet fra kortet sitt. (format card? OK!)
funnet røversteinan
spsist en pose potetgull
lest litt i sønner av et folk II av veinø linnæ
spilt mer the curse of monkey island
fornærmet en kompis ved hjelp av en løkspøk
lest endel aviser

og sånt

Låfåtten

Nå er jeg i Svolvær. Nei vent, jeg er jo i Kabelvåg. De har vår her. Jeg har brygge. Det er SYKT vanskelig å gå og legge seg.