Endelig endelig endelig har det vært en hel dag med over syv varmegrader! Av med ullvotter og ytterjakke! Jeg tror det må ha vært nesten tyve grader! Og ikke nordavind!
Etter fire utropstegn på rad føler jeg at jeg har brukt opp kvoten.
I dag har vi gått fra Skafferhullet til bak Skoltefossen, altså til oversida av demninga ved Boris Gleb. Perfekt perfekt.
Vi skulle leite etter et sted der Ellisif Wessel hadde tatt et bilde for hundre år siden, for Morten ville ta det bildet en gang til.
Jeg kommer aldri til å venne meg til, eller synes det er helt naturlig, å bo på grensa. Jeg kommer alltid til å synes det er rart at her er Norge, men to meter derover er Russland, og der er det ikke lov å gå, for det er det ikke. Og begge sider ser kalosj like ut, men det er et Annet Land og Militær Sone. Særlig underlig synes jeg det er om vinteren når man kan stå på elva og bare spasere over...bortsett fra at det kan man ikke.
Greia med Boris, for den som ikke er herfa, er jo at her følger ikke grensa elva heller, så man må passe litt på. Men VI fulgte reingjerdet og holdt oss på rett side av den grunn.
Først knødde vi litt med å finne stien, som var merket på kartet. Det er på grensen til å være irriterende at kart her i området stort sett er laget for å forvirrer Fienden,(Zåvjet,) virker det som. Ikke alt er tegnet inn, ingen militære installasjoner er der de er i virkeligheten, men inkonsekvent nok er det mange andre ting som heller ikke er med, og stort sett må man gjette seg til hva som er ment å være med og ikke. (og så fryder det meg veldig at alle stedsnavn på russisk side står på finsk)
Nå er nok kartene ekstra ille akkerat på grensen da.
Men det var en finfin tur. Ingen tvil om det. Jeg bar Mortens kamera, for Ellisif hadde nok også en same med på sine turer til å bære kameraet sitt. Men hun slapp jo å gå RUNDT hele jævla Boris da. På den tida trampa de bare rett igjennom. I motsetning til oss som Respekterer Våre Naboer.
Jeg spiste mange multer (de var stygge, spar dere turen. Og det var bjørn der. Og ulv. Og frost) og mange blåbær, så en firfisle og fem ravner, og det var fint vær hele tiden. Og vi fikk to kafferaster uten mygg. Og det lukta skog og myr. Og støttemuskulaturen fikk kjørt seg litt.
Det er ca 1,2 mil frem og tilbakers, så nå er jeg sliten i bena og glad i hjertet.
2 kommentarer:
Man skal lide for kunsten! Og her er et tips for å gjøre nesten tur lettere: Ha bobleplast i skoene! Det er som å gå på luft!
bildet er tatt fra Harefoss i nordlig retning,fra russisk side
Legg inn en kommentar