I sommer gjorde jeg et prosjekt der vi helt gratis fikk låne en låve, det var bare å koble til strømmen!
Som ikke var bare-bare, men det gikk til slutt. Enda verre var det å få koblet fra strømmen, det var et sant eventyr i flere ledd med mange emailpartnere innvolvert, til slutt var det hele endelig koblet fra, og ettersom det ikke var varme i den der låven og vi bare hadde hatt lyset på, og så kappsaga da, hadde vi brukt så lite strøm at strømselskapet endte med å betale oss penger. Altså, de hadde kalkulert strømforbruket, og da vi sa opp og sendte inn målearvlasningen hadde vi ikke brukt i nærheten av det de hadde trodd.
Så de satte inn 528 kroner på kontoen vår.
Alt vel.
Og alt vel et par måneder til.
Så får jeg en regning med inkassovarsel på 300 kroner.
Jeg skjønner det ikke helt, men det kan virke som om strømselskapet synes at når de gir meg penger, må jeg gi dem også noe. Jeg fikk en regning før sluttregningen, som jeg fikk beskjed om å se bort fra siden jeg snart kom til å få sluttregningen. Det kan virke som om de løy til meg der og jeg slett ikke skulle sett bort fra den.
Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor de ikke da bare kunne sette inn litt mindre penger på kontoen min i utgangspunktet, istedetfor å skremme opp hele familien med inkassovarsel, men det kan virke som om de vil ha et sånt forhold der vi driver og gir hverandre penger, og det må jeg jo bare forholde meg til.
Hva er galt med å være flinkis?
I dag sto jeg i et kurs, skrivekurs, som jeg har syntes har hatt litt dårlig veiliedning, oppfølging og kommunikasjon. Jeg var den eneste i gruppa mi som sto uten endringer- men her skal det sies at enkelte av de andre fikk beskjed om å gjøre endringer for å gjøre teksten "perfekt". Jeg var nok hinsides perfekt. Jeg er ingen akademiker og skriver bare i vei. Eneste grunn til at jeg overhodet bruker kilder er fordi det var et spesifikt krav om fem kilder i oppgaven. Og kildebruken min er mer sånn her: om du vil lese mer om dette, se Price. Og "mer" betyr ofte "noe om emnet jeg så elegant hopper over".
På en måte er jeg redd for at jeg setter veilederen ut med å skrive om noe han åpenbart ikke har peiling på, samisk samtidsdesign, i en konfronterende tone og på en helt egen måte med blyentnotater i margen og et fryktelig ikkeakademisk språk, sånn at det blir litt vanskelig å si noe på det.
Men det er jo forsåvidt også en taktikk!
Det var noe et par av mine klassekamerater har kommentert, at jeg er den som oftest peker på svakheter ved systemet, men også følger det mest. Jeg er den som sitter og skriver fra klokken ni, og jeg er den som leser oppgaven nøye og som sørger for å ha fem referanser korrekt skrevet inn. Og leverer to dager før fristen. Og gjør frivilligleksene vi fikk over sommerferien. Samtidig som jeg protesterer mot mye av det. Det var det de påpekte da, at det var bra at det var jeg som var flinkisen som protesterte, for da var det åpenbart at jeg ikke gjorde det fordi jeg var lat eller ikke gadd eller hadde sovet bort de to første ukene. Og da ble jeg jo glad.
For jeg føler meg ofte fanget i et system som ikke ser hvor stivt det har blitt, og hvordan det leverer ut oppgaver fordi det tror det skal, uten å tenke gjennom om man egentlig får så mye utav det i denne formen.
I dag grudde jeg meg egentlig ganske mye til presentasjonen. Og jeg var irritert på den. Her skriver man side opp og side ned i fem uker, og så skal dette presenteres i løpet av ti minutter. Målt med eggeur. Hva får man egentlig ut av det?
Jeg var irritert fordi vi skulle presentere på denne måten, og irritert på meg selv fordi dette gjorde meg nervøs. Det er jo bare en skoleoppgave! Jeg må fokusere på hva JEG kan få ut av dette! Fokus!
Og så gjorde jeg den verste presentasjonen jeg noensinne har holdt, stotret og stammet og hoppet over og frem og tilbake og klarte ikke knytte sammen to setninger, folk gjespet og lekte med mobilene og huff nei. Jeg ville kommunisere hele emnet på ti minutter og det gikk ikke. Feil fokus. Flinkisfokus.
Men jeg sto.
Eufori!
(Flinkiseufori)
På en måte er jeg redd for at jeg setter veilederen ut med å skrive om noe han åpenbart ikke har peiling på, samisk samtidsdesign, i en konfronterende tone og på en helt egen måte med blyentnotater i margen og et fryktelig ikkeakademisk språk, sånn at det blir litt vanskelig å si noe på det.
Men det er jo forsåvidt også en taktikk!
Det var noe et par av mine klassekamerater har kommentert, at jeg er den som oftest peker på svakheter ved systemet, men også følger det mest. Jeg er den som sitter og skriver fra klokken ni, og jeg er den som leser oppgaven nøye og som sørger for å ha fem referanser korrekt skrevet inn. Og leverer to dager før fristen. Og gjør frivilligleksene vi fikk over sommerferien. Samtidig som jeg protesterer mot mye av det. Det var det de påpekte da, at det var bra at det var jeg som var flinkisen som protesterte, for da var det åpenbart at jeg ikke gjorde det fordi jeg var lat eller ikke gadd eller hadde sovet bort de to første ukene. Og da ble jeg jo glad.
For jeg føler meg ofte fanget i et system som ikke ser hvor stivt det har blitt, og hvordan det leverer ut oppgaver fordi det tror det skal, uten å tenke gjennom om man egentlig får så mye utav det i denne formen.
I dag grudde jeg meg egentlig ganske mye til presentasjonen. Og jeg var irritert på den. Her skriver man side opp og side ned i fem uker, og så skal dette presenteres i løpet av ti minutter. Målt med eggeur. Hva får man egentlig ut av det?
Jeg var irritert fordi vi skulle presentere på denne måten, og irritert på meg selv fordi dette gjorde meg nervøs. Det er jo bare en skoleoppgave! Jeg må fokusere på hva JEG kan få ut av dette! Fokus!
Og så gjorde jeg den verste presentasjonen jeg noensinne har holdt, stotret og stammet og hoppet over og frem og tilbake og klarte ikke knytte sammen to setninger, folk gjespet og lekte med mobilene og huff nei. Jeg ville kommunisere hele emnet på ti minutter og det gikk ikke. Feil fokus. Flinkisfokus.
Men jeg sto.
Eufori!
(Flinkiseufori)
tilfeldige bilder i mangel på noe vettugt å formidle
værsliv
Og nå har vi spist dem. Alle sju. Det var forholdsvis mye arbeid. Svenskene og deres tradisjoner altså.
Videre har svenskene fortsatt telefonen min. Sukk.
men bortsett fra det da. Er alt greit. Jo forresten har jeg vasket en genser som kun hadde vaskeanvisninger på koreansk og nå er den skuffende liten.
Videre har svenskene fortsatt telefonen min. Sukk.
men bortsett fra det da. Er alt greit. Jo forresten har jeg vasket en genser som kun hadde vaskeanvisninger på koreansk og nå er den skuffende liten.
Dauingene
Nå er gjengen fra Dalarna kokt, og det krafser ikke lengre lystelig fra badekaret når man skrur av lyset på do. Eller når man går på do om natta og er for trøtt til å skru på lyset.
Men på den annen side kan man atter ta en dusj.
Men på den annen side kan man atter ta en dusj.
nye samboere!
jeg har fanget kreps!
Jeg har vært med klassen min på tur til noen i klassen min, og svensketisvensket, spist kreps og fanget dem, æh, i den rekkefølgen faktisk, og jeg sa meg frivillig til å ikke være med ut å fange kreps om natta, spennende!, men heller renske og pakke sammen teiner, og da var det noen dumme kreps som hadde gått i teinene midt på dagen, og de fikk jeg for plutselig syntes jeg det var sånn en fantastisk reisegaveidé.
Jeg hadde jo tross alt vært borte fra mannen i et døgn. Og han hadde jo ikke noen sinne vært på krepsefest og fått kreps i teiner som bare skulle tas opp og slås sammen.
Så da fikk jeg en isboks og hullet den og så gikk jeg john, paul, pater, peter, Paul II, mary og jendor om bord på toget.
Og metroen.
Så tror jeg de ble litt bilsyke for de ble veldig slappe og jeg hadde jo så lyst å komme hjem og rope "reisegave!"og så skylle det krafse så mystisk i posen med isboksen (og vann altså!) men litt sånn ettehvert når de ble fremvist ble det veldg liv i dem.
Nå sa det plopp og mannen sa "hva var det?" og det var jendor som hadde klatret ut av bakebollen gjengen har blitt omplassert i og over i vasken.
Jeg har lurt litt på om jeg skal koke dem eller ha dem som husdyr, men hvis de skal drive å stikke av må jeg kanskje koke. Det hadde vært fint å ha dem på verandaen for eksempel, litt gøyere enn potteplanter. Pottekreps!
Men det må kanskje mannen bestemme siden det er hans. Når jeg tenker meg om.
Jeg har vært med klassen min på tur til noen i klassen min, og svensketisvensket, spist kreps og fanget dem, æh, i den rekkefølgen faktisk, og jeg sa meg frivillig til å ikke være med ut å fange kreps om natta, spennende!, men heller renske og pakke sammen teiner, og da var det noen dumme kreps som hadde gått i teinene midt på dagen, og de fikk jeg for plutselig syntes jeg det var sånn en fantastisk reisegaveidé.
Jeg hadde jo tross alt vært borte fra mannen i et døgn. Og han hadde jo ikke noen sinne vært på krepsefest og fått kreps i teiner som bare skulle tas opp og slås sammen.
Så da fikk jeg en isboks og hullet den og så gikk jeg john, paul, pater, peter, Paul II, mary og jendor om bord på toget.
Og metroen.
Så tror jeg de ble litt bilsyke for de ble veldig slappe og jeg hadde jo så lyst å komme hjem og rope "reisegave!"og så skylle det krafse så mystisk i posen med isboksen (og vann altså!) men litt sånn ettehvert når de ble fremvist ble det veldg liv i dem.
Nå sa det plopp og mannen sa "hva var det?" og det var jendor som hadde klatret ut av bakebollen gjengen har blitt omplassert i og over i vasken.
Jeg har lurt litt på om jeg skal koke dem eller ha dem som husdyr, men hvis de skal drive å stikke av må jeg kanskje koke. Det hadde vært fint å ha dem på verandaen for eksempel, litt gøyere enn potteplanter. Pottekreps!
til informasjon
kjære mamma og knut, kjære pappa, kjære kirkenes
ettersom jeg ikke har så bra telefon for tiden vil jeg informere om at utstillingen er utsatt en uke og at den åpner den 29. oktober. Det er en lørdag og jeg kommer på onsdagen før, om kvelden.
Ved avreise tar jeg i mot alt jeg kan få av elg, rein og hjembakt brød, og jeg blir veldig glad hvis noen kan fikse en laks til meg. En side holder i massevis. VELDIG glad. Ikke oppdrett altså.
Er det noe dere ønsker dere fra storbyen? (de har ikke norske gråpærer her)
Jeg ringer når telefonen virker igjen. Det vil si, det går an å ringe meg, men man kan ikke snakke så lenge for telefonen misliker lengre samtaler.
ettersom jeg ikke har så bra telefon for tiden vil jeg informere om at utstillingen er utsatt en uke og at den åpner den 29. oktober. Det er en lørdag og jeg kommer på onsdagen før, om kvelden.
Ved avreise tar jeg i mot alt jeg kan få av elg, rein og hjembakt brød, og jeg blir veldig glad hvis noen kan fikse en laks til meg. En side holder i massevis. VELDIG glad. Ikke oppdrett altså.
Er det noe dere ønsker dere fra storbyen? (de har ikke norske gråpærer her)
Jeg ringer når telefonen virker igjen. Det vil si, det går an å ringe meg, men man kan ikke snakke så lenge for telefonen misliker lengre samtaler.
fraværsmelding
jeg skriver oppgave. skal leveres i morgen. da kan jeg ikke skrive på bloggen, det blir feil skrift.
To finnmarkinger
Et gjeng svensker går pratende forbi to finnmarkinger på veien.
Svenskene fører en samtale: -....hurdi buuurdi huuurdi hey huuurdi klurigt!....
Finnmarking 1 (til finnmarking 2): Ka betyr klurigt?
Finnmarking 2 (til finnmarking 1): Kukat?
Svenskene fører en samtale: -....hurdi buuurdi huuurdi hey huuurdi klurigt!....
Finnmarking 1 (til finnmarking 2): Ka betyr klurigt?
Finnmarking 2 (til finnmarking 1): Kukat?
fargefundamentalist
Man skulle tro kunststudenter var litt mer åpne for hva folk har på seg. Ok, så er jeg kanskje litt fargerik i dag med ikke to matchende klessplagg, blå knesstrømper og gule sko, turkis jumper og rødstriped piratbukse, men kåmaann!
"Silje, you make me laugh of your body!" som Ploy sa.
"Silje, you make me laugh of your body!" som Ploy sa.
mer samme
I natt drømte jeg en skummel drøm om en workshop om neidenvotten som jeg deltok på. Fikk betalt og alt.
Finnes neidenvotten?
Finnes neidenvotten?
Abonner på:
Innlegg (Atom)