Hva er galt med å være flinkis?

I dag sto jeg i et kurs, skrivekurs, som jeg har syntes har hatt litt dårlig veiliedning, oppfølging og kommunikasjon. Jeg var den eneste i gruppa mi som sto uten endringer- men her skal det sies at enkelte av de andre fikk beskjed om å gjøre endringer for å gjøre teksten "perfekt". Jeg var nok hinsides perfekt. Jeg er ingen akademiker og skriver bare i vei. Eneste grunn til at jeg overhodet bruker kilder er fordi det var et spesifikt krav om fem kilder i oppgaven. Og kildebruken min er mer sånn her: om du vil lese mer om dette, se Price. Og "mer" betyr ofte "noe om emnet jeg så elegant hopper over".

På en måte er jeg redd for at jeg setter veilederen ut med å skrive om noe han åpenbart ikke har peiling på, samisk samtidsdesign, i en konfronterende tone og på en helt egen måte med blyentnotater i margen og et fryktelig ikkeakademisk språk, sånn at det blir litt vanskelig å si noe på det.
Men det er jo forsåvidt også en taktikk!


Det var noe et par av mine klassekamerater har kommentert, at jeg er den som oftest peker på svakheter ved systemet, men også følger det mest. Jeg er den som sitter og skriver fra klokken ni, og jeg er den som leser oppgaven nøye og som sørger for å ha fem referanser korrekt skrevet inn. Og leverer to dager før fristen. Og gjør frivilligleksene vi fikk over sommerferien. Samtidig som jeg protesterer mot mye av det. Det var det de påpekte da, at det var bra at det var jeg som var flinkisen som protesterte, for da var det åpenbart at jeg ikke gjorde det fordi jeg var lat eller ikke gadd eller hadde sovet bort de to første ukene. Og da ble jeg jo glad.
For jeg føler meg ofte fanget i et system som ikke ser hvor stivt det har blitt, og hvordan det leverer ut oppgaver fordi det tror det skal, uten å tenke gjennom om man egentlig får så mye utav det i denne formen.

I dag grudde jeg meg egentlig ganske mye til presentasjonen. Og jeg var irritert  på den. Her skriver man side opp og side ned i fem uker, og så skal dette presenteres i løpet av ti minutter. Målt med eggeur. Hva får man egentlig ut av det?
Jeg var irritert fordi vi skulle presentere på denne måten, og irritert på meg selv fordi dette gjorde meg nervøs. Det er jo bare en skoleoppgave! Jeg må fokusere på hva JEG kan få ut av dette! Fokus!
Og så gjorde jeg den verste presentasjonen jeg noensinne har holdt, stotret og stammet og hoppet over og frem og tilbake og klarte ikke knytte sammen to setninger, folk gjespet og lekte med mobilene og huff nei. Jeg ville kommunisere hele emnet på ti minutter og det gikk ikke. Feil fokus. Flinkisfokus.
Men jeg sto.
Eufori!
(Flinkiseufori)