Fjernsjåka. FJERNsjåka. Og de andre.

Nå har familien dratt til gjesteleiligheten og i morgen drar de hjem og jeg drar på jobb for å sende en kasse og min kompis Steffan har nettopp kommet ens ærend hjem til meg med en drill for kassen må jo lukkes før forsendelse og dette hadde jeg glemt å tenke på. Jeg ville tvinge ham til å ta en øl men han måtte videre for å overlevere en faktura til et menneske som ikke evner å lese mail.

Det har vært veldig fint å ha familien sin her, men det har også vært litt fjernsjåka. Det har vært fint fordi jeg liker dem og fordi det er fint å vise dem hva jeg har gjort, men det har vært fjernsjåka fordi det på ingen måte har vært sånn jobbejobbejobbeÅPNINGoooooooog.....fri. Det har vært jobbejobbejobbeåpning-overtilnesteoppdrag. Og der kom jeg litt i tåkeheimen fordi jeg var så sliten og mailene fauk forbi og ting skulle sendes og familien skulle guides og noen ville sjoppe og noen ville sitte og ikke alle husker hvor de bor og alle må spise jevt og trutt. Jeg ble rett og slett litt bakpå i hodet.
I dag var jeg og Yngsteblad og sjoppet, og jeg kjøpte en kjole. Bare sånn dennekjøperjeg. Det er det lenge siden jeg har gjort. Det er så lenge siden at jeg rett og slett mista kjoleposen med én eneste gang. Jeg tror jeg hadde eid den kjolen i kanskje ti minutter før jeg glemte helt av at man må ta med seg posene sine og borte var den. Så sprang vi rundt og leita etter posen min alle steder der vi hadde vært, istedet for å sjoppe, og så var den ingen steder, og så bæsja en titting i hodet på meg.

Og så ringte de fra det første stedet vi hadde lett og så var den der likevel.

Så dro vi helt tilbake dit. Da trodde jeg alle skulle være motløse men alle var glade.

Så prøvde jeg å organisere nøkler og driller og middager med venstrehånden og telefonen, og sjoppe, og gå på kafé, og har alle blodsukkeret på plass? og har alle vært på do? og sånn har det vært hele tiden, og ikke én gang har noen klaget. Alle har vært strålende fornøyde med alle lunsjer og alle middager og vasamuseet og gamla stan og liljevalchs og båtturer og byvandringer og alt. Sjøl om nesten hver eneste planlagte middag har blitt avlyst fordi restauranten her hatt SOMMERSTENGT. Av alle ting. Men kunne likegjerne kalt det TURISTSESONGSTENGT.
Ærlig talt.

Bare en gang ble vi bittelitt uenige og da var det mest jeg som ble uenig fordi enkelte andre insisterte på å snakke om tannleging, og bortsett fra det har det vært idel gemyttlighet.
Det er jo ikke til å tro. Ikke at de er så vrange da, men de har jo litt forskjellige interesseområder og jeg føler ikke at jeg har vært helt på topp sånn organiseringsmessig. Men det behøver man visst ikke. Det er jo tross alt familien.


Ok, vi kjører bildspel:

 Pappa fotograferer utstillingen.

Søstersen og jeg er klar for photoshoot ute på verandaen. Dette er under Lunsj I Skarpnäck, pkt to på programmet. Endelig fikk hun kofta si. (Sånn ser jeg altså ut.) Fotoshooten ble litt hastig for av en eller annen grunn måtte hun dra tilbake til leiligheten de bodde i med én gang, så vi måtte kaste på oss kofter og band og belter og alt er litt på halv tolv, tabildedaforfaen, og ikke kunne jeg forstå hvorfor halve selskapet skulle dra når de akkurat var kommet, men selskapet hadde lagt en flaske sjampanje i fryseren, som de skulle ha med, men helt i sin egen stil hadde de jo selvsagt glemt det da det ble på tide å dra, så søstersen og kjæresten måtte snu i døra for å redde sjampanjen fra eksplosjonsfare. 

Dette er fra Liljevalchs. Det er sånn opplegg hele sommeren, med aktiviteter for barn, basert på utstillingene, og her hadde de bygd en trehytte og fylt den med plank og strammebånd og strips sånn at ungene kan få leke litt med kapp akkurat sånn som jeg gjør det! har dere hørt på maken? Strålende! Se hva han har laget da! Haha! Åh jeg blir så glad.

Folk ser på kunst som jeg har laget.

Pappa tar bilde av navnet mitt som henger i stort utenpå kunsthallen.

Kunst ser på folk. Dette er tatt før åpningen. Under åpningen tok jeg ikke så mange bilder, så takk til alle andre.



Avslutter denne rapporten med kveldens sms-utveksling med Yngsteblad:
Solemia: Nu sitt han pappa på balkongen og skryt FRØKTLIG av dæ til nabodama
Jeg: Æ leste den her smsn høyt til han The Stig og han sa: Hæ? av mæ?
       Skjønne ho ka han sir?
Solemia: Trur det. Ho spør ka du hete å sir ho skal ta sæ en tur på Liljevalchs. Ho tok han i å klippe neglan utendørs (samisk tradisjon sir han?) men alt i alt utvikla det sæ til å bli en fin samtale.


Jeg sier vel det samme. Alt i alt utviklet det seg til å bli en fin tur.

det der taktile

Jeg overlevde venekakken. Bortsett fra da pappa ga en enorm keramikkskulptur et ordentlig kakk med knokene for å sjekke om det ikke egentlig var stål. Da døde jeg litt.

Nå ventes det på samling av troppene for lunsj og muligens litt vasamuseum. Vi får snakke litt om hva det er lov å røre og ikke, før vi løser billett.

det nærmer seg

I morgen er det åpning. Eller vernissage. Eller venecac, som dattera til en kompis forsøksvis stavet det. Venecakker er ikke det artigste jeg vet. Så skal man stå der blant kunsten sin og se oppegående og inkluderende men ikke overivrig ut. I SYV timer, i dette tilfellet. Det er den lengste venekakken jeg noengang har vært bort i. Det blir ikke høyhæla sko for å si det sånn. Det blir vel tvert imot matpakke.

Men så blir det hjem! Og det blir deilig. Riktignok blir det slutt på denne reiseveien til arbeidet:

Og det er jo litt trist. Det er trivelig å starte dagen med Djurgårdsfärjan.
I dag var det rent ut artig. En familie kom på, med ei jente på kanskje syv som så mer en litt skeptisk ut og holdt faren godt fast i hånden.
"Pappa, finns det djur på den här båten?" spurte hun
"Nei" sa faren
"Men- det är ju en djurfärja." sa hun, langt fra overbevist.
Ja, tenk om man starta dagen med å åle seg litt forsiktig ned ved siden av en løve, istedetfor en nederlandsk turist.
Og lukta litt svakt løve resten av dagen.
Og dermed gjorde sebraene litt nervøse på veien hjem.




Jeg er forresten i dagens DN, om noen leser den avisen.

Fi-gen-skøu.

Jeg skjønner at Figenschou kan være litt vanskelig å uttale om man ikke er fra Nordnorge, men Fjernsjåka?

Om man skal være telefonselger må det jo ikke høres ut som om man tulleringer.

Og kanskje har jeg feiret midsommar

Iallefall var jeg hos Koftesømmersken på middag i går kveld. Vi var et lite gjeng der, og ettersom jeg har skjønt at midsommar ikke er som sankthans og krever bål, og det ikke var noe bål der, for vi var jo inne, spurte jeg Koftesømmersken "feirer vi midtsommar nå?" Hun keik bort og sa "typ."
Jeg vet ikke om det betyr at a) midtsommerfeiringen vår var utradisjonell, b) vi egentlig er for internasjonale/samiske til å feire noe så gjennomsvensk og egentlig tar stilling imot hele sulamitten eller c) at vi bare tilfeldigvis hadde en middag på en dato som viste seg å være midsommarafton.
Så, kanskje, med andre ord. Vi hadde ikke sånn grønn pinne med ringer på som vi sprang rundt iallefall.
Koftesømmersken serverte drinker. Jeg kjenner henne jo og spurte om de var sterke og hun bare neida. Jeg var litt skeptisk til uttalelsen men fant ut at de faktisk ikke smakte sprit i det hele tatt.
Jeg fant også ut at jeg hadde mista følelsen i nesetuppen og kinnbeina.

Og i dag sov jeg til over elleve. Og det var så fantastisk å ikke våkne klokka syv for å begynne å leite etter noe å bekymre seg om, sånn utstillingsrelatert, eller noe logistikk, eller lånekassen eller kanskje tilogmed noe av regnskapsmessig art. Bare sove. Tror jeg trengte en sånn der midsommarfeiring.
Evt bare noe sterksprit.

kunstneren jobber lange dager for hun har så mye å gjøre

jeg ER så sliten. men det blir bra.

sneak peek:

åpning neste torsdag. blir helt klart ferdig til da. men får neppe kjøp sandaler innen den tid. men hva gjør vel det.

Flurnehjekt

aaakhjrt

knnrkt ahhh

Hjerneflukt

Stressa. Litt på etterskudd med tittel på utstillingen. Og på neste utstilling. Og har logistikk som må avsegstyres. Og utstilling som må bygges. Står opp midt på natta og skriver geniale ting på post-it-lapper og om morgenen er de ikke så geniale akkurat. Ler så jeg kitner av når jeg ser hva jeg har tenkt. Så blir jeg kjempestressa igjen over at jeg ikke kan være litt mer behjelpelig natterstid og skrive litt lurere ting.
Har holdt helg på grunn av forstuet eller forstrekt hånd. Sikkert ikke det dummeste men
Stressa.

Åååerh.

jada det går så bra det fikser vi

Jeg har begynt å sette opp utstillingen på Liljevalchs. Det er ikke bare enkelt, det foregår så mye, det er som å skulle stå på en byggeplass og meditere. Og jeg kan jo ikke meditere.
Dårlig sammenligning egentlig. Men det er liksom ikke noe rom for de indre, oppklarende monologene. Med mindre de indre monologene er sånn her: Skal vi se, den her skulle velOj har du settMen vent hanskeneJanei denne pinnen og denne er jo rød, det blir bra hvisOj pass nei hvor ble det av tauet nåTror jeg vil ha kaffeDen rødepinnenJeg må ha et annet underlagDen rødepinnen skulle ha værtHErregud ditt dyre navn å æreKaffe ja. Nei vent hva skulle jeg med den røde pinnen? Nå står det kanskje støtt her, menSamt og tanteien, som løper leien, stenbit og seien og torsk og skreien
og nise.
Den der skapetransen som man leter etter, er ikke lett å finne. Men litt får man da gjort likevel.


I dag skulle jeg få hengt et tau opp i taket. Kan vi henge et tau i taket, i den kroken som er der, hadde jeg spurt, og jada hadde de svart.

Og her står det jaggumeg en bil med stillaser utenfor når jeg kommer.

Og jaggumeg er den til meg. Det var liksom ingen annen måte å komme opp til den kroken i taket på.
Men istedet for å si Njæeieh, det kan bli litt vanskelig med det tauet ditt, leide de inn et stillasfirma.

Skulle kanskje venta litt med å sette opp enkelte verk, men de tar seg jo godt ut sammens med Storebror Stillas. Og jeg var litt redd for at de var mer vaklevorne enn de var, men her fikk de testa seg og de tåler at det blir satt opp ti meter stillas ca en cm lengre bort. Dét er godkjent.

 Ti meter opp til taket.

Og ti meter ned til bakken. Jeg var litt redd for å miste mobilen ned så det var vanskelig å både strekke ut armene, ta bilde, få fokusert og holde den godt fast. Men dette er altså gulvet da.

Når jeg vel var oppe viste det seg, som jeg hadde ant, at jeg ikke nådde opp til kroken i taket. Jeg sto på tærne og fikla og hepsa og slengte på tauet, hvilket ikke er så behagelig ti meter opp i lufta med et rekkverk som når deg til midt på låret, så jeg klatra ned og fant en lang mann. Stillasefolka hadde sagt at joda, du når fint opp, jeg hadde sagt mmmmmmmmmmmm......og jeg hadde rett.

Her er tauet. Eller det er en vinterlasso egentlig. Stor ståhei for....for en vinterlasso som skal henges i taket. Når jeg kom ned igjen, eller når han lange mannen kom ned igjen, hadde stillasefokene allerede dratt. Tror ikke de helt skjønte hvor lite jeg egentlig skulle gjøre der oppe.

Så da ble stillaset stående midt i utstillinga resten av dagen. Og være sånn middels i veien. For det skal jo ha litt plass når det tas ned igjen og oppløses i sine enkelte faktorer. Da er det lurt å ikke ha kunstverk over alt.

Her står det to verk og aspirerer til noe større, eller hva man skal si. Én dag, tenker de, skal jeg også bli et sånt stillas og nå ti meter opp og nå til taket. Men først skal de bare være kunstverk på Liljevalchs, forteller jeg dem. Det blir bra det og.

Og så må jeg lage noe genialt, med den lassolina, innser jeg. Har liksom lagt litt opp til det....

lidelser

Må ha sandaler.
Har kjøpt sandaler.
Oppdaget noen dager etter hjemkomsten at de var for store.
Har byttet sandaler.
Men ikke til et nr mindre for de var ikke til å oppdrive i str 36.
Har prøvd joggesko istedet, i str 39, som var for små.
Men må jo ha sandaler.
Finner ingen sandaler jeg vil ha, innser at det nok er fordi jeg egentlig ikke liker sandaler.
Skal dra å kjøpe joggesko istedet,
et prosjekt jeg påbegynte i januar.
(Jeg er ræva dårlig til å shoppe.)
Men egentlig må jeg ha sandaler. Men altså,
enten er det jesussandaler, eller så er det birkenstock og ingenting i veien med det forsåvidt men dette skal være pensandaler og ikke fjellvandringssandaler, eller så er de full av paljetter og selv om det skal være pensandaler, må jeg ikke føle at jeg har kledd meg ut på føttene.

Har forsøkt å vaske joggeskoene jeg har, istedet. Men selv om vannet blir jævla skittent blir ikke egentlig skoene noe hvitere. Heller mot barbeint som latmannsløsning på problemet. Med mindre noen har tøyjoggeskovasketips?







(malapropos; tanakofta melder inn at hun monterte ferdig et par kommagbånd også, ikke bare kom med sjampanje og at min rapportering fra virkeligheten inneholdt visse skjevheter.)

Duodjiforeningen Tindrende fjellbekk i kveldssol på vidda

hadde møte i går.
Det vil si, Tanakofta og Koftesømmersken kom innom for å sy. Dette skulle egentlig være i dag, så da de begge stemte for å flytte det til i går ble jeg litt forvirret, var fredag rød dag? De er jo begge regulerte arbeidstakere og dette var et heldagsevent. Det viste seg at joda, det var Sveriges nasjonaldag. Så intergrert er man.
Ingen kom på avtalt tidspunkt, helt som forventet, da førstemann ringte for å si at det kunne ta litt lengre tid, hadde jeg ikke helt stått opp. Jeg hadde blitt veldig forskrekket om de sto der på avtalt tidspunkt og det gjorde de da heller ikke.

Tanakofta kom med veverier og Koftesømmersken med selskinn og rødrev.
Jeg hadde planlagt å sy ferdig søsterkofta, endre halsen på brokadekofta, sy om skulderpynten på svartkofta, kante en kjole og renne en vev.
Jeg og Koftesømmerksen fikk med felles anstrengelser (himmel og hav som den kvinnen kan presse ull!) gjort ferig søsterkofta. I løpet av en ni timers tid.
Dette kjenner jeg igjen fra da jeg var møbelsnekker. På en god dag fikk man gjort en tredjedel av det man hadde planlagt på verkstedet. Optimist eller tulling, jeg vet ikke helt, men ting tar tid.
Men nå er iallefall den kofta ferdig og det er DEILIG.

Vi sydde såklart ikke ni timer i strekk. Jeg hadde tatt opp en laks som vi bakte i ovnen, og multebær så klart, og Tanakofta hadde med en flaske sjampanje, for hun ble 30 for to år siden, og vi hadde også lunsj, som på grunn av litt diverse omstendigheter ble inntatt ti minutter før middag.
På dette tidspunkt innså jeg at jeg fortsatt gikk i pysjamas. Det var vel noe med å stå der å skåle i sjampanje sammens med en kjolepyntet Koftesømmerske som fikk meg til å innse at jeg ikke hadde skiftet. (Når de gikk innså jeg enda en gang at jeg fortsatt gikk i pysjamas.) Men det er lov. Koftesømmersken dro tross alt på et tidspunkt opp kjolen og ned strømpebuksa, fordi det er så mye lettere å tvinne sennatråd på bare lår.

Til tross for villaks, villmulter og tamfløtekrem, kaffe og sjampanje holdt vi på ganske mye. Ingen lange matpauser her nei! Mens vi slappet av før kaffen sydde vi litt. Og vevde litt. Og utvekslet tjuvtriks. Og drakk litt sjampanje, men man vil ikke ha for mye bobler i systemet når man holder på med duodji, så litt sånn foriktig. Men noen hadde da tross alt blitt tredve for to år siden.

Nå skal jeg ta tak i alt som jeg ikke fikk gjort i går. Jeg har lovt bort et familiegodsbelte til søstra mi, men også tatt det tilbake i løpet av formiddagen, så det skal monteres (passer SÅ mye bdre til mi kofte, og hun har tross alt finere kofte enn meg) og så er det jo diverse halslinninger og renninger og sånne viktige ting. Man må ta det mens man har litt driv.

 koftesømmersken, anstendig variant

viktig å bruke mye plass når man holder på.