den halte mærra

suuiduuideii
Jeg vet akkurat hvor lang tid det tar å gå til skolen, så jeg vet når jeg må komme meg ut døra, og hvor fort jeg må gå for å komme frem tidsnok.
Men sannelig min hatt, i dag når jeg kom ut på gata var jeg plutselig blitt halt.
Den ene hofta hadde fått et slags stoppledd, så det var umulig å lange ut. Venstrefoten kunne lange ut, men høyrefoten kunne bare ta et halvt skritt, og da tar det ikke lang tid før man er nede i spagaten om man ikke straks innretter seg etter de nye premissene.
Så jeg kom for sent da, men likevel kom jeg først, og lenge før læreren, som senest torsdag holdt et lengere foredrag om viktigheten av å komme tidsnok.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...