Stakkars damen. Ikke bare er hun gravid, men hun er lam i armene og må dytte barnevogna med munnen. Denne ler jeg av hver dag.Deler av bygget har ikke 6. etasje, andre deler har ikke femte, og en del mangler åttende. Kjempelett å finne frem når man stort sett må bytte heis minst en gang i løpet av en ekspedisjon.
Dette er en av modellene mine, som står på pulten min. På andre siden der er Hannas pult.En av gledene på hjemvei. Eller bortvei, forsåvidt. Hahaha. Jeg skulle gjerne likt å vite historien bak denne. Til min enorme glede så jeg engang en mann sitte opp i tredje etasje og snakke i telefonen.
Telefonkioskene her er mer sånn grå.
Her bor jeg. Oppe til høyre.
Bilde av rommet mitt, om noen skulle være interessert. Tatt med dender artige funksjonen på mobilkameraet. Nei, det er ikke egentlig knekk på veggen.
Her prøvde jeg å ta bilde av en veldig interessant form jeg legger merke til hver gang jeg har gått og lagt meg, nemlig gardinen min. Den ser akkurat ut som en stilisert indianerprofil. Veldig bra.
Siltamäki om morgenen. Ikke så urbant, men fint.
5 kommentarer:
Å, for er fantastisk bildeserie! Det var kjempefint!
kiitos!
Mange fine bilder, ja. Den gravide dama med de lamme hendene kan kanskje få et lite spark bak av han som sitter i rullestol dersom hun er for treg ut av bussen?
Jeg synes forresten skinheadhistorien fra bussen hørtes fryktelig skummel ut.
heihei! fine bilda.
heihei sjøl!
Har akkurat vorre å spist middag med farn min å morn din.
Heldigvis ikke nå snakk om tvangssterilisering av tatera.
Legg inn en kommentar