Jeg er så trøtt for tiden. Altså denne uken. Jeg kommer meg aldri på verkstedet før sånn halv ti. 1) I morges tenkte jeg at jeg MÅ komme meg opp idag, så da klokken ringte, klarte jeg å komme meg opp på albuene, med håndflatene i øynene for å støtte opp hodet, og sånn greide jeg jaggu ta å sovne igjen. Jeg aner ikke hvor lenge jeg sov sånn, men da jeg våknet var jeg halvblind etter å ha presset øynene inn i skallen så lenge, og skuldrene verket som en ødelagt propell.
Så nå er jeg fortsatt trøtt, og hjemme istedet for å være på masteråpningen og drikke øl i Kipsari, men jeg er jo tross alt ni og tyve, jeg kan ikke være med på alt treogtyveåringene finner på.
1)(altså med ti på ni bussen da, så høres det ikke så ille ut.)
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Sånn besøk som gjør hjemmet helt.
Jeg har besøk! Av Koftesyersken. Fra Kiruna. Det er lenge siden vi så hverandre sist, men det føles også som vi treffes hver eneste dag. Hun...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar