Utenlandsblogg

Jeg tenkte at da jeg skulle flytte til Helsinki, at nå blir det spennende blogg igjen (fyrs for en setning), for det er jo så morsomt å lese bloggene til de som er i utlendighet.
Nå er det ikke akkurat KIna jeg er i da, og da Morten var her og bemerket at det var nesten som Norge, ble jeg litt sur, for det var jo nesten det samme som å si at jeg ikke var på utveksling i det hele tatt.
Men jeg har jo lagt merke til at bloggen ikke nødvendigvis bobler over av eksoterier. Jeg er nå liksom bare her, og det er finnene og, de mest, og jeg skjønner ikke hva de sier. Hei hopp.
Det som er mest utenlandsk er kanskje de andre utvekslingsstudentene, og at de driver med sånn internasjonal kleming, altså en klem der du ikke legger haka på baksiden av den andres skulder (det setter dem ut) men en klem som inkluderer et luftkyss på utsiden av hvert øre (det glemmer jeg, det setter oss ut) eller hvis man har bursdag, et ikkeluftkyss på hvert kinn (det setter meg helt ut, jeg er jo tross alt norsk).
Finnene, ja, jeg aner ikke om de klemmer. Jeg tror ikke det. Kanskje skriftlig.
Men i dag da jeg var i heisen på Sokos, en liten heis der vi hadde knødd oss inn tre personer, de to andre litt eldre enn meg, begynte de to andre å kline. Det synes jeg var helt unødvendig. Ærlig talt. Jeg sto ca 25 centimeter unna. Takk og pris er jeg litt lav. Og heldigvis skjønte jeg ikke det finske babyspråket men det kunne jo ikke de vite.
Men jeg tror egentlig alltid at de andre vet at jeg ikke er finsk. Ubevisst. For jeg tror alltid at folk snakker om meg (universets sentrum) når de snakker sammen, og så kommer jeg på at de vet jo ikke at jeg er EnYmmärianer.

Så har de ekorn her, de synesjeg er litt eksotisk. Egentlig har vi vel ekorn i Sør-Varanger og kanskje, men vi har ikke parker som man kan se dem i. Så...da er det vel parkene som er eksotisk. Ja, de har masse forskjellige trær og, ikke bare bjørk og vie. Og de snakker finsk, men om dette er kriteriene for eksotisk (finsk, ekorn, trær som ikke er bjørk eller vie) kunne jeg jo dratt på utveksling til Pasvik og besøkt Beddaridelen av slekta.
Nå drar jeg jo ikke på utveksling for å være eksotisk da, forresten. Jeg bare syntes at om jeg først skulle blogge fra utlandet skulle mine lesere kunne forlange litt mer av meg.
Jeg kan fortelle en historie fra verkstedet her på torsdag var det vel.
Jeg sitter på verkstedet. Det er ikke så stort, rommet der jeg sitter. (det er en støpe- og bråkedel, og en arbeidsbenkdel, der jeg sitter) En jente kommer inn, hun hilser ikke, jeg prøver å nikke siden det sjelden kommer noen og siden rommet jo er lite og vi er i samme rom---sånn er det å være i Finland, plutselig føler man at man må forklare HVORFOR man har prøvd å hilse på noen- men hun vil ikke se på meg. Jeg er ikke så overrasket og fortsetter med mitt. Hun legger fra seg tingene ved siden av mine saker. Hun skriver noe på et ark, legger den oppå tingene sine og går igjen.
På arket står det DO NOT TOUCH.
Jeg er den eneste som bruker verkstedet og jeg er utlending, så den var nok myntet på meg. Vi har altså kommunisert, og jeg er egentlig ganske fornøyd.

Hva har jeg ellers å by på....nr 1 dødsårsak blant menn er alkohol, hos kvinner er den nr to. Derfor er det ikke lov å selge øl på butikken før etter kl ni om morgenen. Men så sent man vil om kvelden, pg søndager med. Det med stengt alkoholsalg på søndager synes jeg vel egentlig heller man skal skrive på spennende-kontoen til Norge.

Språket. Det er jo veldig eksotisk da. Men jeg kan jo ikke skrive blogg på finsk heller, det fører jo ingen vei.

Nei, dere får vel ta til takke med det dere får. Ikke at noen har klaget, men å skrive blogg er som å ha fest, man vil at alle skal ha det bra, så man blir pluteslig nervøs fordi skarptromma i musikken man spiller (og noen andre har valgt) aksentuerer på fireren og det er litt lite kreativt, dette føler man seg personlig ansvarlig for, og klarer ikke slappe av.

Nå rota jeg meg jo helt bort.
Snart er det Vappu, altså første mai, det er visst FRYKTELIG eksotisk, jeg skal lage rapport!