Når det ikke er en eneste besøkende på museet er det lov å blogge på jobb.
Ikke at det er så mye å blogge hjem om.
Mobilen min har, o over raskel se, slått seg vrang igjen. Det virker som om den helt stille og for seg selv, har valgt å gjøre om på innstillingene sine, men til en instilling ikke synlig for mennesker. Jeg begynner å bli litt lei av den. To ganger har den vært reparert allerede.
Nå er innstillingen sånn at all merket tekst er usynlig. Vanvittig praktisk. Om jeg blar meg nedover til Ingrid sitt telefonnummer blir Ingrid sitt telefonnummer usynlig når jeg kommer fram. Og all tekst jeg skriver er usynlig. Kjempegreier.
Nå vil jeg ha ny.
Rrrrgh.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Livet på rehab når det går mot helg
Det er kanskje litt clickbait. Livet på rehab, det høres ut som masse hollywoodnarkomane. Og så er vi bare et gjeng slitne damer. Veldig, ve...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar