Når det ikke er en eneste besøkende på museet er det lov å blogge på jobb.
Ikke at det er så mye å blogge hjem om.
Mobilen min har, o over raskel se, slått seg vrang igjen. Det virker som om den helt stille og for seg selv, har valgt å gjøre om på innstillingene sine, men til en instilling ikke synlig for mennesker. Jeg begynner å bli litt lei av den. To ganger har den vært reparert allerede.
Nå er innstillingen sånn at all merket tekst er usynlig. Vanvittig praktisk. Om jeg blar meg nedover til Ingrid sitt telefonnummer blir Ingrid sitt telefonnummer usynlig når jeg kommer fram. Og all tekst jeg skriver er usynlig. Kjempegreier.
Nå vil jeg ha ny.
Rrrrgh.
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar