Det er en eske som enda ikke har opplevd gleden av å bli pakket ut, etter at vi flytta fra skithollet og hit til samfunnet, og det er eska med cd-ene mine. Jeg hører jo ikke lengre på musikk. Jeg skjønner, eller jeg har registrert at folk synes det er supersært. Men jeg har faktisk omentrent ikke hørt på musikk siden jeg slutta å studere nettopp musikk.
Men så var det en kompis som plutselig har blitt så interessert i felestiller og overtoner, og så sa jeg at han kunne få låne nrkboksen min. (Som er en samling med cder fra arkivet til nrk.)
(Er det forresten noen som har lånt toeren av meg? Finner den ikke. Veldig rart.) Og da måtte jeg jo pakke opp cd-ene og nå tror jeg at nyttårsforsettet mitt skal bli å begynne å høre på musikk igjen for jeg har jo så mange bra cder! Jeg har et vagt minne om at det var det samme i fjor, men nå er jeg mer motivert, tror jeg.
Men det er rart det der med å ha dårlig musikk i samlinga si, det føles som en moralsk brist når en andrewloydwebbercd plutselig stikker fram. Jeg føler meg som et dårligere menneske rett og slett.
Er jeg det? Blir jeg et bedre menneske av å kaste en cd med musikk jeg jo ikke selv har laget en gang?
Se, jeg tror det, nemlig
5 kommentarer:
Forholdet er 1/100, slik at hvis du har 100 bra cd'er, og én dårlig, så går det opp i null. Hvis du har 100 bra og to dårlige, har du en dårlig samling. Mine Absolute Music- cd'er (fått i gave!!) og Red Hot Chilli Peppers velter hele samlinga.
Jeg hadde på følelsen at forholdstallet lå noe sånn der omkring.
Skjønt andrewloydwebber trekker nok mer ned enn tilogmed absolut music.
Ligger vel også omtrent der. BloodSugarSexMagic er ei knallplate, eller den var det ihvertfall, men funk-faktoren gjør at den ikke tåler tidens tann så godt. selv har jeg Scorpions' Gold Ballads stående for å glede mine gjester(og litt fordi jeg ikke hadde hjerte til å kaste den i søpla). Kassetene mine fra 80-tallet var vel omtrent 80/20 i Bajsemusikkens favør.
BloodSugarsexmagic er jo en klassiker! Egentlig tenkte jeg mest på Californication. Jeg fikk lyst til å høre på andrew loyd webber jeg, har ikke snøring på åssen det høres ut, men hvis det er verre enn absolute music må det jo være gøy.
Men da jeg kjøpte den var det absolutt ikke med noe ironisk distanse...
Men jeg var vel 15 da, til mitt forsvar.
Legg inn en kommentar