Nå som vi har flyttet monstermonteren til der den skal stå, har hele stålkadaveret vridd seg sånn at ingen av bunnmalene jeg tegnet da den sto oppå sponplater passer. Jeg og Tore har lirket og lurt, men det gjelder å ikke smi for mye av bunnene, for egentlig egentlig passer de jo, det er jo et mirakel om monteren har forandret flateinnhold ved å flyttes ti meter, sånn at vi tror at om vi bare presser bunnene nedi så må monteren forme seg etter den, men prøv å si det til en stålmonter på trehundre kilo uten særlig velutviklet lyttesans. Det er et mareritt. Og samtidig som den ikke vil forme seg tilbake til originalformelen, holder det å dytte litt borti med tåa i den ene enden, så åpner det seg en to cm stor glipe mellom bunn og kant i den andre enden. Tenk å ta trehundre kilo på lilletåa da du, kjempegreier egentlig.
Men det retter seg nok når vi får skrudd bunnene fast i monteren.
Når man lager monter til å ha gamle museumsgjenstander i, må man lukke alle giper og sprekker og gjøre alt lufttett, sånn at man ikke pluteslig har stilt ut skinnsekk, pipe og gammel bibel, hundre mark og seksti småbiller, men KUN skinnsekk, pipe og gammel bibel. Ettersom gulvet på museet er såpass ujevnt har vi litt problem der, det blir sprekk under monteren, altså mellom monteren og gulvet. Ikke bare bittelitt, men som Tore sa det, så store at vi ikke bare trenger frykte biller men også jerven.
Det er jo mange måter å fuge på, så det skal vi vel klare, jeg må bare rydde opp i logistikken i hodet mitt, skal man skru eller borre eller spakle eller male eller lage maler eller ringe å purre glassmesteren først? Eller få på plass lyset? kan man få på plss lyset før man har laget bunn, og kan man male bunnen før man har lagt den på plas, og hver gang man legger en bunn i kammerset sitt i monteren skrapes all malingen av. Det er helt fullt i hodet nå, og dessuten er det sagflis overalt. På utsiden mener jeg, ikke i hodet. Det er det ulmebrann.