nei, vi har bare stor og medium

Det gjelder jo å ikke hisse seg opp over småting.
Så det gjør jeg ved enhver anledning, virker det som.

I dag skulle vi kjøre til Njaudam og hente hjem kjøtt, og da skulle jeg få sjokoladeboller, hurra! Og sjåføren også måtte få. Kjokoladeboller er kjempegodt og ikke lov å spise hver dag så jeg skrudde opp forventningen på hurra.
Så på vei ut på tur stoppa vi på Norol på Hesseng for der var det skilt med tre sjokoladeboller 25! Å glede!
Da jeg kom inn var alle bollene pakket i sekspakninger, og i skapet lå en enslig bolle og vansmekta i vei, så jeg gikk i kassen og sa at jeg ville ha tre til 25. Nei, sa hun, da måtte jeg plukke selv. Men det er bare en igjen sa jeg, jeg kan ikke pakke den til tre, kunne vi ikke bare dele en av posene som var det var pakket seks i? Nei, det gikk ialefall overhodet ikke an å gjøre, man måtte plukke selv, ikke åpne posene som var pakket klar med seks bolelr i hver.
Da sank blodsukkeret mitt til -273,15°C. Klokken var ti en søndags formiddag, allerede var det bare en bolle igjen til å pakke i trepakning selv, men ca tyve poser med seks i hver og det aller aller verste var at dette var en fillesak som jeg overhodet ikke kunne forsvare å bli så vanvittig irritert over. Men jeg hadde gleda meg siden kvelden før. Og siden jeg er som jeg er var det umulig for meg å kjøpe en sånn sekspakning når statoil allerede hadde vært så urimelig.
Men altså. Fillesak. Ikke lov å bli irritert Ikke lov å bli helvettes dritirritert.