Egentlig hadde jeg tenkt å skrive et innlegg om forskjellen mellom å være a-menneske av natur og a-menneske av overbevisning. Jeg tror kanskje jeg er det siste nemlig. Et a-menneske fanget i et b-menneskes kropp. Jeg synes jo det er moralsk forkastelig å sove lenge og å like best å jobbe om natten, men jeg har en snikende og gryende mistnke om at det at jeg er så trøtt om morgenen men hamsteraktig etter syv muligens er b-menneskesymptomer.
Istedet vil jeg skrive litt om noe helt annet.
Nå har vi flyttet den store monstermonteren jeg har laget fra sveise- og maleplassen og over til utstilingsplassen. Den er trehundre kilo og lang og vinglete så vi måtte være ti mann, sånn at den skulle få støtte overalt. Vi er jo ikke ti mann, men vi ringte rundt på bygda og fikk tromla sammen en bæregjeng. Menn selvsagt. Man ringer ikke damer når noe skal bæres. Da vi hadde bært, det gikk fort, spurte de Tore hvor vi hadde fått laget den. Tore pekte på meg og sa at hun har laget den.
Og så hadde de endel oppfølgingsspørsmål. Litt sånne for å manne litt med hverandre. De kjente på materialet og spurte om det var stål. En annen spurte om det var to millimeter. Sånne ting. Litt sånn jeg-er-en-kjenner-av-temaet-vi-diskuterer. Og alt spurte de Tore om, selv om jeg sto tredve cm unna.
Sukk. Men jaja. Det spiller jo strengt tatt ingen rolle. Det ER jo jeg som har laget den.
5 kommentarer:
kanskje det va fortjent, i og med at du bare hadde ringt manna for å bære. dårlig karma.
det va IKKE æ som sto for innringinga. Å vi va tre damer som bærte.
hamsteraktig e et ord æ kan like.
Men var det to millimeter, eller?
ja, det var to millimeter stål.
Legg inn en kommentar