Jeg har tenkt mer på dette med a-menneske/b-menneske. Som det a-mennesket jeg tror jeg er, går jeg og legger meg ganske tidlig. Men jeg får aldri sove. Kroppen skjønner overhodet ikke konseptet.
Den bare, Hallo!! Hva nå da?! Jeg holdt jo på med noe!
Jeg prøver å få bestemt at nå skal det ligges helt i ro og gjøres ingenting. Men det er som om jeg aldri husker hvordan det er man gjør når man sovner. Jeg må liksom finne opp kruttet hver kveld.
Og når man ikke får sove, så synes ikke jeg det er lov å stå opp. Jeg spør meg selv, i hvilken posisjon er det mest sannsynlig at jeg sovner? Sittende oppreist ved et bord mens jeg leser, eller liggende i senga med øynene igjen? Siste.
Så jeg prøver så godt jeg kan å kjede kroppen i søvn, men det tar tid og den blir sur og rastløs, før den plutselig har sovnet. Den er som et lite barn.
Det er mulig jeg skal begynne å legge meg når jeg er trøtt, istedetfor når jeg tror jeg bør. Jeg skal pøve det.
6 kommentarer:
Jeg setter på en video fra Kekkonens begravelse hvis jeg ikke får sove. Hjelper ikke det sper jeg på med et par gamle tippekamper med Arsenal.
problemet med å prøve å kjede seg i søvn i oppreist stilling er at plutselig sitter man og gjør noe helt annet, og har gjort det en stund.
les katafontelelogen!
lillebrorn min hadde telefonkatalogen som underholdningslektyre en periode. stor stas va det n\r man fant n\n i kauto me opptil 7 fornavn og ingen etternavn.
og da sovna han eller?
Soving er dessuten kraftig oppskrytt!
Legg inn en kommentar