kvist

Jeg sitter her og lurer på hva jeg skal gjøre.
Jeg trenger litt kvist, over skolen er det et lite stykke skog, og jeg har kniv.
Det skulle jo vært uproblematisk. Men svenskesøringer er så rare, jeg vet ikke helt om det vil bli sett på med bare blide øyne om jeg dukker opp ved skoggstien/barnehagen og hugger laus med en ganske svær samekniv.
Jeg kan jo ta den lille kniven da, men det blir jo latterlig mye mindre effektivt.

Sukk.
Alt er så mye enklere hjemme.

Ingen kommentarer:

min far mine innkjøp min jobb mitt folk

I går oppdaget jeg plutselig at det var niende februar. Jeg skvatt litt til. Niende februar er dagen pappa døde og den har liksom aldri komm...