Jeg sitter her og lurer på hva jeg skal gjøre.
Jeg trenger litt kvist, over skolen er det et lite stykke skog, og jeg har kniv.
Det skulle jo vært uproblematisk. Men svenskesøringer er så rare, jeg vet ikke helt om det vil bli sett på med bare blide øyne om jeg dukker opp ved skoggstien/barnehagen og hugger laus med en ganske svær samekniv.
Jeg kan jo ta den lille kniven da, men det blir jo latterlig mye mindre effektivt.
Sukk.
Alt er så mye enklere hjemme.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Drømmer og lyden av blod (både presis og villedende overskrift)
Jeg var på en middag med noen mennesker jeg kjenner, har møtt før og aldri har møtt før, og én (aldri møtt før) sa at han var opptatt av drø...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar