Problemet med hjemmekontoret er ikke kontoret. Problemet er at det ikke er et verksted. Jeg har lyst å komme igang igjen, men er henvist til datamaskinen.
Godt vi har det avklart.
Jeg får kontorere litt mer aktivt da. Eller hva sier jeg. For noe tøv. Men konstentere meg om det som kan skrives og forsøke å ikke tenke så mye på det som kan bygges.
Senere i dag må jeg ut i byen og lete etter stoff (billige narkomanpoenger i fri flyt her, bare å forsyne seg) til kofta. Eller egentlig ikke til kofta men til prøvekofta. Til mønsterkonstruksjonen. Jeg har funnet noe kjempefint rosa tweedstoff som jeg har så lyst å sy kofte av, men njæh. Njæh. Det måtte isåfall blitt til kofte nr to og jeg er jo ingen voldsomt aktiv koftebruker så det holder med ei.
Jeg husker ikke hvem som sa det men spørsmålet var hva som er forskjellen mellom bunad og kofte. Nå husker jeg ikke helt hvem som spurte heller for hva er det for slags spørsmål? Ikke at man får spørre, man hva lurer man egentlig på? Uansett, svaret var at en bunad har man hele livet og den går gjerne i arv, mens ei kofte bytter man ut etter fem-seks år. Det er mulig dette er et standardsvar i Sápmi, forutsatt at spørsmålet er et standardspørsmål, men jeg hadde ikke hørt det før.
Og svaret viser ikke til hvordan ei kofte er nesta sammen av rx-lim og stiftemaskin, men at den blir mer brukt og følger moten mer aktivt. Tenker jeg. For alt jeg vet kan det være at hun som svarte tenkte på bruken av limpistol i koftesøm.
Kanskje jeg skal gå å kjøpe det der rosa tweedstoffet. Jeg har jo kommagbånd som matcher. Mætsjer.
Hah, ja det var sant, når jeg bruker mine kommagbånd i lekre sommerfarger, får jeg ingen kommentarer, et par lange blikk av de eldre kanskje, men her om helga da jeg hadde på meg Stoorstålka sitt nye sportsskjørt, fikk jeg kjeft for at jeg som kirkeneser gikk i karasjokfarger. Av en fra Kiruna. Ikke for at jeg gikk i et åpenbart samisk skjørt av treningsdraktstoff (følte for å utheve her) men for at jeg hadde feil farger på holbien.
Det verste er at jeg egentlig skjønner poenget, men altså, altså, nei. Et sted går grensen for den samiske innavlen. Og FOR et fint og artig skjørt det der er.
7 kommentarer:
Kjenner et akutt behov for å se bilde av både tviden og sportsskjørtet. Ellers føler jeg generell lettelse over at de fra Kiruna har noe å klage på.
Hæ? hvorfor føler du en generell lettelse over det? mystisk!
ok, skal iallefall få ut et bilde av skjørtet....snart.....
Jeg vil også gjerne se bilde! Og så innbiller jeg meg, men her er jeg antakelig langt ute på viddene, at koftene er folkedrakter i bruk og dermed i endring i motsetning til bunadene som er mer låst i en tidsepoke. Noen av bunadene, som f.eks. beltestakken fra Telemark, har vært i bruk over en lengre periode og der finner man endel interessante element som kan knyttes opp mot mote og lokal tilgang på stoff og silkebånd. På disse er det valgmuligheter, mens på de bunadene som er utarbeidet av en nemnd er det få eller ingen muligheter for slinger i valsen.
Siden koftene er i bruk vil de naturlig utvikle seg. Men den jeg så, i nervøs og himmelblå fløyel, den syntes jeg egentlig ikke var så voldsomt fin...
Det er jo morsomt med feks bunader der pynten og broderi er i tradisjonelle farger, men tidstypiske nyanser, som alle jordfargene på åttinitttallet. Ting farges jo av sin tid! Kofta svinger litt mer enn det igjen, med helt sinnsykt høye artige dameluer i kauto på syttitallet...koftekanter opp og ned, osv...osv....osv...
osv...
Jeg synes heller ikke kofter i nervøs fløyel er så fint. Men det er nok fordi jeg ikke liker nervøs fløyel i det store og hele.
der jeg kommer fra var det forresten populært med hvite kofter under krigen, for da var det så vanskelig å få tak i ordentlig fargestoff. Sies det. Så gjorde man vel det beste utav det og bestemte seg for at hvitt var kjempefint.
Jeg er heller ikke så begeistret for skjelvefløyel! Og hvite kofter; det er det samme med noen av bunadene. DE kom i hvit utgave under og rett etter krigen. Og fysjameg som de IKKE har tålt tidens tann når de kommer inn til omsøm.
Haha, ja det er jo det praktiske med kofta, etterkrigskofter kommer sjelden inn til omsøm!
Legg inn en kommentar