sjåpståp

Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om et par linjer, men i all hovedsak er planen å ikke shoppe mer.
Det er flere grunner til det, men ikke først og fremst miljøet. Jeg tror jo at et holdningsendring blant oss alle på noe vis er nødvndig, men hoveddelen av miljøarbeidet tror jeg må gjøres i industrien på nasjonalt og internasjonalt plan, og ikke som et dugnadsarbeid blandt befolkningen. Noe annet er ønsketenkning tror jeg.
Selv hadde jeg tenkt å ha shoppeshtopp fordi jeg har kjøpt en mobiltelefon jeg er helt forferdet over at jeg har kjøpt. Jo, jeg trengte mobil, og jeg måtte skifte abonnement, og folk flest kjøper sånne mobiler hele tiden, men ikke jeg. For jeg har verken behovet eller pengene. Og vips der hadde jeg kjøpt den likevel. Og den er fin. Men nå har jeg faktisk ikke mer penger. Å kaste bort. På tant og fjas.

Og så tenkte jeg at om man ikke handler, setter man mer pris på det man har. Nå blir det liksom sånn at kjolen er finest i butikken, når man ser den for seg i skapet og som en del av livet sitt, men når den havner i skapet, er drømmen flyttet over til neste kjole. Alt blir så midlertidig og sånn vil jeg ikke ha det.
Jeg har faktsik alt jeg trenger, og jeg har symaskin og lim. Jeg vil eie det jeg har, og ikke drømme om det jeg ikke har.

Og så er det jo det med flyttingen. Jeg vil ikke eie en hel masse saker som jeg må bære rundt på i eninga. Så én del av shopstjåp er å renske ut og gi bort endel klær og bøker og sånne saker. Jeg har jo lenge hatt det sånn at hver gang jeg kjøper noe må jeg kvitte meg med noe annet jeg har for at det skal gå i null. Nå er planen å gå i minus. Dét hadde vært fint. Det blir jo ikke mindre saker i verden av det, men det er heller ikke poenget, bare at det skal bli mindre saker å drasse på for meg personlig.

Det finnes noen unntak i denne forbudstiden. Alt som kan kjøpes i en dagligvarebutikk er lov. Jeg har ikke tenkt å verksen slutte å spise eller vaske håret.
Alt som er relatert til min kunstneriske virksomhet er lov, altså: pinner, stoff, verktøy, materialer. O.l.
For eksempel skal jeg avgårde i kveld for å få tak i svart vevgarn. Men jeg har jo også ganske mye stoff fra før så da gjelder det alltid å sjekke om jeg kan bruke noe av det jeg har.
Lenge planlagte kjøp får gjennomføres. Som nye briller.
Og om jeg finner sånn brun skinnjakke som jeg har ønsket meg siden 2007, brukt, og den er perfekt, får jeg kjøpe den. OM jeg har penger da.
Og tjenester er lov, som å gå til frisøren, jeg har jo ikke tenkt å melde meg ut av den nasjonale økonomien.

Jeg tror ikke dette blir så veldig vanskelig. Først og fremst fordi jeg ikke har ilagt meg selv materialforbud, og bakerst og sist, men ikke minst, fordi jeg er en veldig dyktig vindusshopper. Dette høres sikkert litt pollyanna ut, men jeg liker godt å gå å SE på ting i butikker, uten at jeg dermed får et behov for å ta dem med meg hjem. Fine ting blir jo ikke finere av at jeg har dem i mitt eget skap (og i mine egne flytteesker), jeg liker godt å bare se på fine ting.

The Stig har mumlet noe om at det kanskje ikke er det lureste pålegget man kan pålegge seg selv midt i sin egen ferie, men jeg har jo ikke noe mer behov for ting bare fordi jeg har fri. Tverrmot egentlig.
Så får vi se hvordan dette går.
For det er jo ganske lenge til jul.