den som ikke tar seg sammen det er jeg. meg. jeg?

Det er liksom på tide med et lengre, sammenhengende innlegg.
Men jeg har liksom ikke en lang, sammenhengende hjerne.
Eller lang vet jeg ikke, visstnok på virker hjerneformen hjernefunksjonen om man har en abnorm hjerne, eller heter det abnormal? nei det ble vel feil, på grunn av for eksempel unormal hodeskalle.

Jeg sitter på atelieret og forsøker finne ut hvordan jeg skal forholde meg til at det er Øppet hus om kun kort tid, for det betyr at jeg skal ta ut bokhylle og skrivebord og lage meg et eget lite utstillingsrom her inne, og snart må jeg vel komme i gang med det, men hvordan skal jeg kunne jobbe uten skrivebord? Skjønt spørsmålet er vel mer hvordan jeg skal klare å jobbe med skrivebord. Jeg er jo ferdig med skrivingen. Nå er det stablingen. Skrivebordet er i veien.
Jeg har vondt i fremtennene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det.

Jeg vet ikke ingenting. Jeg har liksom hverken verken rast eller ro. Jeg vil at det skal komme seilende inne en epost som er sånn Hei, du har aldri hørt om oss, men vi synes at du skal få hundre tusen av fondet vårt for du lager så fantstisk kunst. Det vil jeg. Det hadde vært artig det! Og ikke en sånn Hello i work in bank lets share from disiised person money. Nei et ordentlig brev. Mail. Ekte. Skjønt det hadde vært bittelitt artig med sånn artig spam også, alle får sånn der artig spam, jeg får bare tilbud på ståltråd. Internett er forresten skuffende i dag, rart det der, når  man vil ha litt internettunderholdning blir hele internettet tomt før man får sagt poff.

Jeg er vel egentlig en langskalle. Eller jeg var det når jeg var nyfødt, nå vet jeg ikke, og ikke husker jeg hvordan det var med det der langskalle/kortskalle -greiene heller. Det kunne jeg kanskje brukt internett til å finne ut av. Men jeg gidder ikke. Hvor blir det av den der artige mailen?