Jeg har altså leid et atelier i Stockholm, fordi jeg skal ha en utstilling på Liljevalchs til sommeren. Den er forholdsvis stor, så det absolutt enkleste er å produsere den i samme by, når nå det er en mulighet. Det betyr at jeg kommer til å være mye i Stockholm fram til våren/sommeren.
(noen av dere lever kanskje i den villfarelsen at jeg faktisk bor i Stockholm, men det er ikke helt rett)
Og egentlig trives jeg ikke så voldsomt godt på dette nye ateljéet.
Det er ikke noe galt med atelieret. Egentlig er det fantastisk. Det er i et ateljéfellesskap. Her er både treverksted og metallverksted og alt hva hjertet kan begjære. Men det er litt ensomt.
På Iaspis var jo alle der midlertidig og man var ikke så mange og man hilste på hverandre og jobbet ofte med åpen dør, og spurte om noen andre skulle spise lunsj nå kanskje, mens her er vi sikkert hundre stykker og stengte dører og ingen egentlig felles lunsjtid.
Og da blir alt så tuuuuungt. Jeg trenger litt adspredelser. Litt tilbakemelding. Litt inspirasjon fra andre. Og med mindre jeg begynner å banke på tilfeldige dører kommer det ikke til å endre seg. Og jeg kommer ikke til å begynne å banke på tilfeldige dører.
Jaja. Jeg får vel heller bruke tiden min på å lage litt kunst. Litt tuuuung kunst.
5 kommentarer:
hva med å utløse brannalarmen? Da må jo alle ut, og så kan man hilse på...Evt henge opp en lapp et sted, savner noen en pose fra systembolaget med to faslker røtt? kanskje kommer noen innom?
haha! ja det var lurt!
Men la din egen dør stå åpen da? Så kanskje en likesinnet stikker innom deg ved en passende anledning? :)
ja, men jeg bor innerst i en tarm av en gang. så det er ingen som går forbi.
Hmm ... Lag boller eller noe annet velduftende og ha med en gang, og heng opp en lapp på fellesområdet at du inviterer til bli-kjent-lunsj eller noe sånt. :)
Legg inn en kommentar