vanvittig treffende overskrift

I dag var det så stille på fjorden at tilogmed jeg kunne lagt utpå. Og dette er jo kun i teorien, så det er en enkel påstand. Men jeg står for den.
Og jeg har stemt den stakkars fela mi, det er over et år siden sist. Stakkars stakkars fela.
Det tok noen timer. Og det krevde endel banning. Det hadde nok gått litt greiere om jeg hadde innsett at stemmefløyta var gåen litt før.
Sukk. Det ble liksom ikke rett uansett, og det var jo ikke rett uansett. For det var jo feil. Aaaargh.
Man må stole på øret. Men jeg stoler jo ikke på øret.

Nå skal jeg stemme den en gang til. Jeg har jo a-en.

Jeg og Solebanet og Tysse har vært hos pappa og spist middag og snakket om norske mynter.
For det er vi jo alle så interessert i. Men sånn blir det jo. Og hatt høytlesning fra den store norske hundeboka. Som egentlig er den store britiske hundeboka med norsk tilpasning, hvilket gir en litt underlig vinkling, men den boka hører nå engang til enhver familiesammenkomst. (i dag: airdaleterrier og dunker.)

Jeg prøver å komme på en passende avslutning her men noen har skrudd på tv-en og det er reklame på. Norsk reklame er intens.