-ja.

Solveig mener at "hun skjøt den i hjertet eller hodet eller det som er best" og at den var død, men at de ikke var helt sikre så for sikkerhets skyld "slo de den ihjel i hodet med en stein".
Jeg begynner å tro at "å skjære ut hjernen for å se på den" mer var et uventet resultat av å "slå den ihjel i hodet med en stein" enn faktisk anatomisk interesse.
Mamma er sjokkert og nekter å tro at dette har hendt, noe Solveig fnyser av ettersom " HO! Ho rodde aleina til Vadsø da ho va tre!" hvilket vel ikke helt medfører riktighet ettersom mamma vel var innlagt på sykehus fordi hun hadde drukket for mye tran, bokstavelig talt, da hun var tre, så det må ha vært da hun var fire, men ellers er det jo rett.
Pappa og onkel Kjell er stille om saken så for dem er det vel litt uklart hva det egentlig er vi kaver over.
Den siste indianeren er også stille, for hun var yngst da dette foregikk og ble som vanlig bare dratt med.
(Men hun hadde en dukke hun kalte for "Herdis" og vil alltid ha en stjerne hos meg av den grunn.)


Som et artig lite avsluttende apropos har jeg og mamma og han dæm vært og kjøpt kniver i dag.
Jeg, som har oppholdt meg så mye i Stockholm, regna med at de var innelåst en plass men de hang pent på et lite stativ.
Som jo er mer logisk.