Det er én ting som går over min begripelse.
Når man er en stor, erfaren klesprodusent- en nesten hvilken som helst klesprodusent- og lager klær:
Da virker det som man har en viss tanke på hva slags stoff man velger til hvilke klær. Truser i bomull, singleter i bomull, joggebukser i joggebuksestoff, finskjorte i lin eller silke- det er veldig lite som lages av papp eller ståltråd her. Det skal være mykt. Man skal ikke være sur og oppskrapt når man har på klærne.
MEN SÅ!
Etter å ha laget en behagelig dongeribukse i stretchstoff, fin og deilig å ha på seg, DA syr man inn en liten lapp! I et stoff som er produsert av skrotmetall og grus! Og så BRENNER man av kantene på dette stoffet, sånn at man får en fin liten piggtråd rundt hele kanten!
HÆ?
Og det holder ikke med én lapp, nei, man skal ha syv! SYV! Og det var bare vaskeanvisningen, i tillegg skal man ha en hempe, og en lapp med produktinformasjon! Og alt dette skal man ha rett mot huden! "Åh, denne ble myk og deilig, et mesterverk, da skal jeg bare sy inn en tegnestift i nakken her så er den ferdig! Voila!"
Og syr man disse på med en egen tråd så de er lett å sprette av? Neida, man syr dem fast i sømmen! Sånn at når man spretter bort de syv lappene, hempen og produktinformasjonen, spretter man opp sidesømmen i hele plagget! Dét gjør man nemlig!
Herrejedorias.
Er det rart man går med klærne på vranga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar