lutherfri adventperiode, forsøksvis

Dere er altså VELDIG stille for tiden.
Selv er jeg tilbake i Stockholm. Men det overrasker kanskje ingen at det ikke er Kirkenes jeg snakker om når jeg sier at jeg drar inn til sentrum for å oppsøke opptil flere macbutikker.

Skjønt når jeg refererer til det iskalde atelieret mitt kunne det jo vært hvorsomhelst. Av en eller annen grunn har jeg aldri hatt et atelier med normaltemperatur. Eller jo, da jeg var på IASPIS. Men det var jo statlig. Skulle bare mangle at det ikke var innenfor arbeidsmiljøloven da. Når man får gratis kaffe og alt, mener jeg.

Jeg har altså dette iskalde atelieret. (Men også vifte og ull og fleecejakker.) Jeg er ikke så effektiv for tiden. (For det er vanskelig å røre armene i fire lagg ullfleece) Jeg starter sent. Det plager meg litt, når jeg nå betaler så mye for å være her. Dårlig kapitalutnyttelse og alt det der. Men jeg vet hvordan jeg villa ha vært om jeg ikke hadde hatt dette rommet. Det er noe helt anne å være hjemme en dag, enn det er å jobbe hjemmefra. GRUSOMT ineffektivt og frustrerende. Selv om jeg mistenker at jeg hadde fått like mye gjort. Om man nå tar nuläget som utgangspunkt for en effektivitetsmåling.
Men, som noen jeg ikke kjenner sa: det finnes et behov for å ligge brakk. Og det er så sant.
Som kunstner trenger man nok de der periodene der man ikke produserer mot en utstilling. Eller mot noe. En slags dveleperiode. Ja, der hadde jeg tenkt å skrive dvaleperiode men det var jo en fin liten skrivefeil. Jeg føler riktignok at jeg mer dasser rundt en egentlig dveler. Men det gjelder å ikke la lutheraneren i meg ta overhånd.
Mens jeg går her og venter på at jeg skal våkne.