Eller kattastråååf, som de sier, for det er stockholmerne som påstår de har hatt katstrofesommer. Jeg vet ikke jeg. Vi var i katastrofen en hel måned, og vi tilogmed bada. Og gikk i sandaler og sommerkjoler og enkelte lå i barrompa på verandaen. (Jendor. Vi andre oppførte oss ihht gjeldende regler og normer i samfunnet.) Ikke akkurat noen katastrofesommer. Ikke på med verken stilongs eller sommervotter en eneste gang. Men sommeren ifjor var jo noe helt annet, ifølge historiene, og det er historiene vi må forholde oss til, for da var vi i Kirkenes og fikk ikke med oss den der legendariske tremåneders tredvegraders som nå har blitt minstekrav for sommervær i Sveriges hovedstad. Vi fikk derimot med oss både stilongs og sommervotter.
Ok, så er vi ikke så godt vant, den er grei den, men katastrofesommer? Methinksnot.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fremad, min tapre gnager!
Jeg tenker at man merker på bloggefrekvensen at jeg fortsatt har ferie? I natt drømte jeg at jeg kjøpte en dunkåpe. Ganske billig, men dunet...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar