Én ting med å trille rundt på en sånn bitteliten er at man får plutselig sett litt på byen sin igjen. Jeg går jo ingensteder i Kirkenes om jeg ikke kjenner noen i den gata. Skal jeg på tur går jeg bak på fjellet. Men bak på fjellet er det dårlig barnevognsføre, så nå har jeg trålet gatene og sett på hus og tenkt sånn Oj det var fint hus, det vil jeg ha, og Oj har du sett, sånn ser kantsteinen på fortauet ut, da må de jo hatt en innkjørsel her i gamledager og Oj, hva er det som er så kjent med denne ruta, jo det er jo her korpset går hver søtnemai, rart å gå her uten tuba gitt.
I Stockholm går jeg egentlig masse tur i gatene, det har aldri hefta, men i Kirkenes er det litt rart å vase rundt inne i selve byen. Men nå- Barnevogn. Verdens beste unnskyldning.
(Altså, vi HAR vært bakpå fjellet mange ganger også, i bæresele, men det blir liksom en annen historie og jeg vet heller ikke helt hvorfor det ble så viktig å få dét med men det ble det, Jendor får også gå på fjellet. Henge. Henge på fjellet.)
Og så merker jeg hvor mye mer det betyr at det begynner å bli høstgult på Hælen enn at det begynner å dra seg mot høst i Nackareservatet. Det driter jeg jo i. Men Ytre Lid, derimot. En viktig observasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar