Han hater å kjøre vogn. Det eneste godkjente transportmidlet er Folk. Det skal bæres.
Men han sovner om man kjører på grus.
Og så våkner han igjen ca femti meter før man kommer hjem. Dette skjer i Stockholm, i Kirkenes, og i Karasjok. Det er meget merkverdig.
Broccoli er spymat. Beware of the return of the broccoli.
Han gråt ikke noe særlig overhodet før han ble sånn fem måneder. Sutra, men gråt aldri.
Det skal bæres i søvn.
Han kan fråde.
Han fiser som en skunk og det er selvfølgelig ingen som tror at det er han lille søte på fanget ditt som har sluppet den der Dødens Smyger.
Han har veldig markerte øyenbryn og den mer lyshåra delen av slekta mener han ser litt tyrkisk ut.
Og han liker at man synger og spiller til ham, men man må ikke jazze det for mye opp hvis man som gammel musiker blir litt lei av å synge de samme tre tonene fordelt på to strofer, igjen og igjen. For da blir han misfornøyd.
Og så har han et eget zen-moment. Han sovner ikke før du slutter å ønske at han skal sovne.
Og tia går kjempefort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar