Og så hadde mamma jebburs.
Jeg liker jo ikke å være i båt, men hurtigruta går passe greit. Om det er finvær. Og det var det jo. Litt havsdønninger mot Vardø, men ingenting ubehagelig. Men det må jeg jo si: det ENESTE stedet de ikke har karmer på stellebordet, og i tillegg har et stellebord som er glattere enn våt is, det er hurtigruta. Da er havsdønninger din fiende. Eller enhver liten bølgedupp. Vi kjempet oss igjennom bleieskiftet uten at noen gikk i gulvet men det var en morsom liten utfordring det der. (På den annen side har de fikset halvmetersfallet ved forgjengerovergangen ved Turisten, så vi går vel i null) (Ikke at Hurtigruten AS har noe med veiutbedringen i Sør-Varanger å gjøre. Men dere forstår.)
Og så er det jo artig å reise med baby blant amerikanske turister. Det var nesten verdt turen i seg selv.
Jeg blir litt melankolsk av Vardø. Særlig den der Eternal Light Eternal Night- grafittien. Jeg føler meg litt som om jeg er i en roman om noen som er sørfra og har havnet i nordnorge og prøver å komme seg hjem men så går det ikke buss eller fly før neste uke og det er kolonnekjøring over Domen eller kanskje har man et vikariat på barneskolen eller noe og er så fremmed for det hele. Det ruller liksom på når jeg ser den.
Og så kjørte vi rundt fjorden hjem neste dag. Nordsia leverer. vi så hval og rein og sau og svane og hauk og oter og så stoppet vi i Varangerbotn for å spise lunsj og det var som å være på Åbo-ferga. Det var Kirkeneserer overalt. Ved hvert bord, minus kanskje to. Jeg sier ikke noe på at kroa skal åpne en filial på Kirkeneset. Mne jeg tror jo det er fare for at det går dårligere med dem i Varangerbotn da. Kundegrunnlaget, lizzm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar