Jeg skal være den første til å innrømme at bloggingen for tiden er under pari.
Jeg tror den eneste som synes den er noe særlig for tiden er pappa, og han bare klager på at jeg har kalt gulvet inne på stellerommet på hurtigruta for gulv og ikke dørk. Jesus.
Men bloggen.
Først var det jo jævlig mye jobb. (Jeg elsker jobb)
Så ble det avlyst av jævlig mye Jendor. (Jeg elsker Jendor)
Det kommer til å bli avløst av jævlig mye jobb. (Jeg elsker jobb....)
Som igjen kommer til å bli avløst av noe helst sinnsykt mye Jendor. (Jeg elsker Jendor.)(Men jeg elsker mest at vi er to foreldre og én Jendor, og ikke 1:1 i ukesvis)
Og en ting er jo at det blir ganske travelt absolutt hele tia.
Men en annen ting er at man når man kan sette seg ned foran datamaskinen ikke er istand til å koble to setniger etter hverandre og ende opp med sånn noenlunde flyt. Man har ikke hodeevner. Og så begynner den satans helvettes kuknaboen å borre i veggen og så våkner Jendor, uansett.
Det blir ikke så bra blogging utav det.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar