SENGA!

Det artigste Jendor vet i hele verden er å gå og legge seg.
Det er jo såklart et problem.
Han kan være så trøtt som det bare går an, og gni seg i øynene mellom hver grøtskje, men når han har fått på seg pysjamasen og blir lagt i senga, da bare- SENGA! Og lakenet! Og madrassen! Og den vatterte greia som er foran alle sprinklene! Og pysjamasen! Og gardinene der borte!
Og han hyler av fryd, han som for to sekunder sutret ambulansesangen i oppgitt trøtthet. Og sover en sånn unge?
Nei, han spinner.
Det er litt vanskelig å få lagt ham i senga uten at han legger merke til at det er senga. Jeg har prøvd å bære ham til han sovner, og så legge ham ned, men om han bare så mye som småvåkner, oppdaget han at- SENGA! Og lakenet! Og madrassen! osv.

De sier jo at man skal ha et kveldsrituale sånn at ungen skjønner at han skal sove, og for meg har det der å legge ham i senga vært en del av det kveldsritualet, men nå tror jeg at jeg må begynne med å legge ham i senga en åtte til ti ganger i løpet av dagen sånn at han kanskje blir litt lei av hele møbelet.
Man kan jo håpe. Men jeg håper ikke så veldig mye, for når han våkner sånn i femtiden, synes han ikke den der senga er så veldig interessant. Det hadde det vært fint om han syntes, men han synes derimot det er på tide å stå opp.
Det er det ingen andre som synes, men han har trippelstemme i den saken så det er bare å føye seg.

Narkotika, sier jeg. Narkotika. Gi meg narkotika.
Hilsen arbeidende.