hæasjtægg ikkesåhemmeliglengre

Jeg er i Lofoten. Jeg skal lage kunst her, til høsten. Nå bare ser jeg på fjell og nedlagte fabrikker og snakker litt om hva jeg gjør. Og hører på hva andre tenker.
Grusomt vakkert og eksotisk her, da.

Det tok meg en milliard år og flybytter å komme hit. Og så skulle det liksom være litt hemmelig hvem som var med, de ville annonsere det til våren, så jeg var litt spent på hvem jeg kom til å møte fra den kollegiale flokk på diverse flyplasser, men det viste seg å være ingen. Som jeg kjente. Men jeg trodde at alle som kom til enhver gate med litt søkende ansikt var kunstnere på leit etter andre kunstnere. Det var vel egentlig folk på vei hjem som så etter andre fra lokalbefolkningen.
I morgen skal jeg hjem. De andre (som viste seg å ha kommet med hurtigruten, stort sett) dro i går og i morrest, men mitt fly vil ikke hele veien hjem før i morgen. Da er det meldt diverse lokale stormer.
Får se hvordan det der går.
Nå har de nå uansett bestemt seg for at man får si at man er med, sånn at man slipper å late som man iHVERTFALL ikke er i Lofoten. #LIAF2017, som det heter on social medias.
Nuvel. Jeg lengter litt hjem.