Jeg skrev et innlegg, leste gjennom det, godkjente det og publiserte det, og så sletta jeg det.
Denne bloggen er jo blitt så privat som den aldri før har vært og så fikk jeg hetta.
Neida, så privat var innlegget heller ikke. Det handla om hvordan jeg prøver å komme meg tilbake i full driv-modus på jobb, og at det er et stykke dit. Jeg prøvde å få sagt at sorgen i seg ikke er noe problem, den er tung og naturlig, men kombinasjonen sorg og jobb er vanskelig akkurat nå.
Men så er jeg jo selvstendig næringsdrivende, og da bør man framstå som stabil og pålitelig. I den grad at jeg heller aldri skrev om at jeg var gravid den gangen jeg var det.
Jeg er stabil og pålitelig, men litt lei meg for tiden.
Hilsen stabil og pålitelig anonym blogger.
2 kommentarer:
Det er en krevende balansegang det der. Men du er jo mye mer enn en "stabil og pålitelig arbeidstaker" i denne bloggen. Du er morsom, personlig, sarkastisk, rørende, åpen (på en del, da) - uten å krysse de grensene som river ned rekkverk rundt en sjøl - og så er jo livet ditt litt drama til tider, som alle liv er - og du beretter - og vi vet littegrann - men vi stalker deg ikke. Så det går bra. Tror du er ei bra og pålitelig og sliten dame, jeg. Klem.
Det er jo som du skriver, en balansegang. Jeg må skrive på en sånn måte at jeg alltid vil takle å få bloggen sitert eller referert til, av folk jeg kanskje verken kjenner eller liker, og som kanskje ikke kjenner eller liker meg eller vil meg vel, og jeg må synes det er ok at de vet alt jeg har skrevet. Men de fleste er jo, som du, veldig velvillig innstilt, og det er dem jeg må skrive til. Og så må jeg skrive til meg selv.
Og så er jeg egentlig litt privat av meg. Men jeg har en blogg som alle kan lese. Så jeg gjør det litt utfordrende for meg selv til tider.
Legg inn en kommentar