Presang

Jeg hadde lovt meg selv at når alt styret med pappas hus var over, så skulle jeg få noe fint.
Bare at egentlig ville jeg jo ikke ha enda mer saker etter å ha tømt pappas hus over i mitt. Jo, en vedovn, men det innebærer ganske mye administrering for da må den gamle kaminen ut, fliser må legges, rør må støpes, håndtverkere må finnes og pristilbud innhentes og det var ikke akkurat noe sånt jeg trengte. Jeg trengte LYX.
Så jeg lovte meg en ny telefon, ettersom den gamle er blitt så treg og må lades hele tiden.
Og stadig er så full at apper ikke kan oppdateres.
Jeg pleier å lure meg når jeg lover meg selv sånne ting. Jeg får det ikke likevel. Og så også denne gangen, nei, ny telefon? Den gamle funker jo egentlig til mitt bruk, jeg har da kapasitet til å lade hele tiden, jeg kan vente til etter jul, da kommer neste i serien og så kan jeg kjøpe nestsiste og spare penger, og hva skal jeg med rådyr telefon, jo jo, bra kamera er viktig, men ærlig talt, nei,jeg trenger ikke telefon. Jeg kan jo få en eske konfekt istedet. Til jul.
Men så kom det plutselig et tilbud som var ganske bra. På telefonen som tilogmed var hakket over den jeg hadde ønsket meg litt. Og plutselig hadde jeg bestilt over nettet og skulle hente i butikk neste dag.
Her var impulskontrollen muligens påvirket av en alkoholfri øl.
HJELP!

Og litt HURRA.
Så da gikk jeg i butikken da, enda jeg hadde mulighet til å trekke meg, og henta den. Han selgeren ville vite hvilket abonnement jeg hadde og så at nei, denne telefonen var så rask at det kom ikke til å funke med mitt lille abonnement, den trakk mye mer interenett, jeg måtte ha noe mye større, og nå har vi tilbud og avslag og da sa jeg Nå vil jeg ikke ha telefonen likevel.
Men da var abonnementet mitt sikkert bra nok.
Så nå har jeg telefon. Som ligger og lader i vinduskarmen.
Hehe.