Det har blitt en slags vinter. Vi som har båter må preparere og prekevere, det har vi ikke gjort, alle vet hvorfor, men i dag pakket vi atter bilen med presenninger og krabbeteiner og dro til en av kommunens avkroker. Krabbeteina fordi vi trenger den ikke på plenen, den gjør seg best i krabbeterreng, den skulle altså ikke brukes til å pakke inn båten med.
Den skulle bare transporteres.
Med firhjulstrekker og nye piggdekk.Med dette kom vi oss til Jakobsnes uten problemer, og videre til Store Ropelvvann med litt problemer, for der var det ikke strødd, og så snudde vi for deretter ble det åpenbart store problemer.
Smale veier med is uten sand men med vann, som både var bakke og sving samtidig. Vi prøvebremsa og seilte litt rundt og rygget forsiktig og forskrekket til siden for deretter å kjøre hjem.
Båten må fortsatt ordnes med.
Men først må det nesten strøs.
Istedet for å dra hjem dro vi til kirkegården og hilste på pappa. Jeg fortalte at vi hadde solgt båten hans. Hva han skulle med den opplysningen vet ikke jeg. På vei ned fra kirkegården luktet det lyng og det slo meg at det var nok det nærmeste jeg har kommet en naturopplevelse siden dette holoiet startet.
Nå er vi hjemme. Jeg ser turistene trippe forsiktig rundt på speilholka, og later som jeg jobber hjemmefra.
Jeg gjør ikke egentlig det.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Lakka hullu (multebærgalskapen)
I går var jeg på multebærtur. Dagen før traff jeg en kompis på butikken i det hun mistet telefonen i bakken, hvilket er så typisk kompis, so...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar