Når hjernen ikke konfererer med meg

Jeg våkna i morrest og lurte på hvor Garage var. Utestedet i Bergen altså.
Jeg forsøkte å huske hvordan det så ut der inne, og hvor det lå. Jeg lurer nå på om jeg aldri har vært på Garage, faktisk. Kan det være mulig? Jeg bodde jo seks år i Bergen.
Grunnen til at dette var så viktig å finne ut av, var denne:
For en tid siden satt jeg i et utvalg som bevilget. Da leser man folks CVer. En av søkerne, som jeg var positiv til, hadde Kunstgarasjen på CVen.
Hulen var det andre store utestedet i Bergen. Det var studentenes eget sted. Ja. Så da ble det logisk i hodet mitt at han stilte ut i etasjen over Hulen (Finnes ikke, det er e HULE,) og at det var et visningssted tilknyttet utestedet. At de i tillegg til å servere øl på kveldstid hadde bestemt seg for å vise kunst på dagtid. Spenstig, tenkte jeg, uten å tenke noe særlig mer på dette.
Hvorfor denne slutningen om utested= kompetent visningssted, dukket opp, og at det måtte være Hulen når stedet hadde garasje i navnet, ANER jeg ikke. Jeg er jo ellers ganske stødig i tenkingen.
Men jeg har holdt på denne oppfattelsen av virkeligheten i omtrent ett år, helt til jeg en gang mens jeg sov i natt, ante den logiske feilslutningen og våknet og tenkte...Garage?

Ja. Nei. Jeg har mange andre kvaliteter.

Ingen kommentarer:

Avlistet

Jeg sitter og venter på et teams-møte. Som betyr at jeg har gått tidlig hjem fra ateliéret. Og det betyr at når jeg er ferdig på jobb er jeg...