Vi planlegger

For en tid siden bestemte vi oss for å dra en tur og besøke mormor og bestefar og tante og onkel i Oslo. Når jeg sier det sånn så er det tydelig at vi er Jendor og jeg, for jeg har ikke noen mormor eller bestefar lengre. Vil du ta en tur til dem? sa jeg, JA! sa, Jendor, jeg bestilte biletter, og DERR skulle han absolutt ikke til Oslo lengre. Hver gang fly eller Oslo eller en annen by enn Kirkenes ble nevnt, sa han "Æ vil ikke til Oslo."
Så måtte der lirkes.
Og lirkes. Og lirkingen fungerte ei.
Bestikkelser har tidligere ikke fungert, men siden vi er sånne hippieforeldre som kun kan strekke seg til å gi barnet eplejus på lørdager (jeg aner ikke hvordan det ble sånn!) så har plutselig godter begynt å fungere som bestikkelse.
Vi skal kjøpe godter i Oslo, sa jeg. Og noe med en lekebutikk også og fritt valg på øverste hylle, men siden da har Jendor vært veldig fornøyd med at "vi skal til Oslo for å kjøpe godteri". Og generøs som han er, så inviterer han villig vekk andre med. Begge føttene hans får være med til Oslo, og begge hendene. Og mine føtter, og mine hender. Og i en bok vi leser på kvelden er ballongene, to gamle lenestoler og fem blyanter som skriver om urettferdighet invitert med for å kjøpe godteri i Oslo. To legobiler, en pyntegjedde, en bamse som heter Pang. Ca åttogførti usynlige løveunger som vi pleier å finne på vei til og fra barnehagen. "Knivan, vil dåkker være med til Oslo for å kjøpe godteri?", hørte jeg ved bestikkskuffen i morgest. Og en jumper med aper på, som han ikke liker, er invitert med, mest for å være grei med apene, for han har ikke tenkt å ha den på seg. Derimot har jeg fått beskjed om å ha orden på vaskingen før vi drar sånn at han kan ha på seg jumperen med traktorer, og jumperen med anleggsmaskiner mens vi er der.

Jeg både gleder meg og gruer meg til vi skal pakke den der kofferten.

Daglig setningsutveksling:
-Jendor, gleder du deg til å dra og besøke mormor i Oslo?
-Ja. Og han bestefar. (minner han meg på) Da skal vi kjøpe godteri.
Fordelen med å ha oppdratt barnet som hippie med eplejus og tørkede fruktremser er at det skal ikke så mye godteri til før han er overveldet av mengden. Og jeg gleder meg også til å gå inn i en butikk med bare godteri og kjøpe det han vil ha. Jeg tror det blir fint, jeg.
Og så tror jeg, eller håper da, at buss og tog og trikk også vil være stas. Og mormor. ("Og han bestefar!") Og onkel og tante også. Og å være på tur sammen.