I dag var det planleggingsdag i barnehagen ("men det er også MANDAG") så jeg har tilbrakt dagen i selskap med Jendor. Vi har gått på kafé, og kjøpt perler til perlebrettet. Det var nemlig slutt på de grønne perlene, og da var det ikke så artig lengre. Vi skulle også kjøpe maleskrin, men det fantes ingen maleskrin med bare grønnfarger, så da kunne det være det samme.
Jeg elsket også grønt da jeg var liten. Der alle de andre barna hadde tapeter med hjerter og skyer og kaniner, hadde jeg en tapet med grønne striper. Hvem kunne ant at det var genetisk?
De har blitt varmegrader (Vinteren altså. Den er ikke som før) og å gå fra oss og ned til byen er, om ikke akkurat en risikosport så iallefall en ukomfortsport. Og da tenker jeg ikke på at det er så SATANS glatt men på at man blir spruta ned av biltrafikken som kjører på den der veien de har anlagt rett ved fortauet. I dag kjørte bilene pent, de sakket ned eller kjørte mot midten av veibanen når de skulle forbi oss. Helt til en kauring selfølgelig bare spruta oss rett ned. Så var vi våte.
Bare jeg ikke får bot nå, for å kalle politiet for kauring. For en politibil var det. Ikke var det utrykning eller noe. Og de tre påfølgende bilene spruta oss også ned. For nå var det jo åpenbart lov.
Kanskje det kan bli litt vanlig vinter igjen, med litt vanlig føre. Eller er den epoken over?
Jendor var på dette tidspunkt høylytt bekymret for om jeg kom til å finne veien tilbake til Kirkenes. Jeg forsøkte å forklare at "Kirkenes" ikke var huset vårt, men overalt vi gikk. Inget gehør for min påstand. Ingen tiltro til mine foreldreegenskaper i dette ugjestmilde miljø. Vi får holde oss inne fremover.
Nå er det fritt for perler igjen. De grønne altså. Så da må vi vel ut. Igjen. Om det bare fryser på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar