I dag er jeg litt over meg. Jeg kan ikke helt nedlegge at han faktisk stilte med fabrikkerte bevis. Som var så åpenbart fabrikkerte. Bare...hæ?
Og argumentet om at jeg skulle betale fordi regningen var for rammer, og det at bildene var blitt ødelagte måtte sees separat. Jeg har levert bilder til innramming hos en rammemaker, jeg har ikke vært på en trelasthandel.
I går følte jeg egentlig at fornuften seiret. Det var så utrolig deilig da rådsmedlemmene satt og ropte ut mine egne argumenter før meg. Fordi det var så åpenbart hva som var logisk. Og jeg har på en måte følt meg litt ensom, og kanskje litt dum, i denne saken, for jeg har jo aldri fått noe svar, jeg bare, men hallo, ødelagt, og til det...stillhet. Stillhet, inkasso og innklaging til forliksråd.
Ja. Det var deilig. Uavhengig av hva som skjer framover var gårsdagen en seier fordi det som var logisk og rett ble sagt høyt av tre andre.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Computer says NOOOOoooooo. ooohhh o
Nå holdt jeg på å begynne å skrive dette innlegget på engelsk. Farlig med utenlandske overskrifter. Jo, men dere vet the never ending story...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...
2 kommentarer:
Det hadde jo vore strålande om han kunne ha teke saka til Tingretten - eller kanskje ikkje - pga. grov misbruk av ressursar i innlysande sak. Korleis går det no med erstatning for alle dine tap, materielt, tid m.m.? Kanskje eg ikkje har fått med meg alt?
Det er faktisk, som det står nå, en separat sak. Jeg må ta ham til forliksråd- eller rett til tingretten- om forsikringsselskapet avslår kravet en gang til.
Legg inn en kommentar