Vi er tilbake. Jeg hoster så mann og barn våkner, så hunden til Paulsen to hus bort våkner og tror den må forsvare territoriet, jeg hoster så jeg brekker meg. Jeg hoster så jeg må stå opp selv om klokken er halv to og man skal sove.
Dere vet den tommelfingerregelen om at ingenting som skrives natterstid skal sendes før man har sett over det i dagslys? Jeg tror ikke det gjelder bloggposter. Jeg tar iallefall sjansen.
Vi hadde det veldig fint i Oslo. Jendor fikk gå på godteributikk, da var han veldig glad. Opprømt, men ikke i høygir. Det beste en treåring kan by på. Vi var på lekebutikk også, han fikk velge seg hva han ville, da ble det denne:
Han tok trikk og tog og buss og bane. Han grov i sand og måket snø. Han lekte med tanter og onkler og besteforeldre. Han spiste mat han aldri hadde spist før. Han ble forøkt påprakket ballonger av ukjente osloensere men sa bestemt nei. Like bestemt sa han nei til flvertinnen som skulle prakke på ham en leke på flyet. Den ble liggende igjen i stollommen, uåpnet i plasten. Han snakket ikke med fremmedfolk. Men han koste seg. Han fikk glaserte epler og doughnuts på julemarked. Og jeg koste meg også. Og hostet.
Alle jeg kjenner hoster! Det er hosten som går! Gikk den ikke i fjor også?
Jeg vil sove. Særlig i morgen tidlig kommer jeg til å ønske at jeg sov nå. Men det gjør jeg ikke.
Host host host.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar