Egentlig vil jeg være en mummimamma som legger opp til koselig jul fra første desember (da sover mummimamma riktignok, men dere skjønner) og istedet er jeg en sånn mamma som ikke har julet i det hele tatt. Jo, vi lagde pepperkakehus. Det gjorde vi. Men julekalender, julelys, julestjerne, adventslys og kranser på døra? Syv sorter? Èn sort? Får det ikke til.
Jeg får ikke helt grep om jula. Ikke er jeg troende og ikke er jeg særlig forståelsesfull når det gjelder ritualer og denslags heller. Det gir ingen gjenklang i meg.
Men jeg vil jo at Jendor skal kose seg.
Men altså, pakkekalender? Trenger han flere små plastleker? Adventsstake? Han tror det er avdelingslederen i barnehagen som er svanger med Jesus. Julepynt? De må jeg jo ha tid. Eller energi, kanskje.
Jeg skal prøve å få hengt opp noen utelys.(jeg har prøvd faktisk men jeg må kjøpe noen som virker) Og lillejulaften pynter vi treet.
Som vi jo må kjøpe, kom jeg på nå.
Herregud.
Det er ikke det at jeg er aktiv motstander til jul, jeg vil gjerne at det skal være gjennomkoselig, men å gjennomføre denne koseligheten krever litt for mye av meg. Jeg synes jeg burde vært i stand til å gjennomføre dette på dette tidspunkt. Jeg er ikke det. Jeg blir lei meg. Jeg er likevel ikke istand til å fyre opp Julehus 2000 SuperMax.
Neste år. Neste år, da får Jendor møte julens magi.
Ho ho.
1 kommentar:
Sønnen er født 25.desember. da han var ganske luten, to eller tre år, slo jeg til med pakkekalender. Og så ble det julaften. Og så ble det bursdag. Og så ble det en heidundrandes nedtur 26.desember...Ikke en eneste gave? hallo, liksom?
året etter la jeg lista noen hakk lavere og alle var lykkeligere.
Jeg skal ikke si at småunger ikke skjønner noe, for de skjønner veldig mye, men jeg er helt sikker på at Jendor er strålende fornøyd med jula akkurat slik den er.
Legg inn en kommentar