GRAN!!!

I år var vi for sent ute med å kjøpe juletre. Når kjøper folk juletrærne sine? I november? Ikke ei furu igjen. Og heller ingen furukvister igjen til pappas grav, kan jo ikke være gran, kunne ikke være gran til farfar, kan ikke være gran til pappa. Jeg måtte ringe noen jeg kjenner i Pasvik som har skog. De skulle ta med noen furukvister når de skulle inn til byen for å gå på kirkegården her. Og neste år skal vi dra til dem og hogge vår egen furu. Så blir det orden på sakene.
For vi kjøpte gran og det er jo helt feil. Det er rart at jeg bryr meg så mye om det, for jeg har siden jeg var ganske liten syntes det har vært litt pussig å gå hen å ta livet av et fullt funksjonsfriskt tre og dra det inn i stua. Jeg prøvde å vri det litt og trøste meg at i det minste er det ei gran som dør, FOR VI KJØPTE GRAN, men det hjalp ikke. Skal man først ta livet av et tre så skal det være furu.


Jaja. I det minste spiller akkurat DET null rolle for Jendor. I morgen er det juleferie og det gleder vi oss alle sammen til. Da jeg hadde levert Jendor i barnehagen kom sasmaskinen flyvende inn over meg, og jeg synes det er så koselig med alle som kommer hjem til jul. Som om dette er det egentlige stedet, og man må hit for å bli virkelig, en gang i året. Kom hjem til oss. Alle som kommer hjem.

Nå skal jeg rydde litt på  kontoret, gå på polet, kjøpe en julegave, og dra hjem og vaske resten av huset. I morgen skal vekkerklokka ikke ringe. Det blir bra.