Snrrrrk host host host

Ja, strålende går det ikke, men det holder hardt å skulle avlyse når vi nå endelig har klart å få børnet til å glede seg til dette.
Han har pakket koffert:

Det vil si, han har fått hjelp til å pakke koffert, elles hadde den vært fyllt av bestikk og pyntegjedder, men dette er vi altså enige om. Froks her er en del av gaven jeg skrev om i forrige innlegg, som plutselig kom i posten fra All Verdas. (Jeg klarer ikke beskrive hvor varm jeg ble i hjertet.) Froks er grusomt nervøs for å dra til Oslo, men Jendor har lovt å passe på, og forklarer villig vekk hvorfor det ikke er skummelt. Og holder ham litt ekstra hardt i armkroken mens han forklarer. Jeg tror det er en veldig god match. Med på bildet er også ca åttogførti usynlige løveunger. De har lovt å ikke spise Froks, men også gå over til døde fluer så lenge de deler losji. 


Og denne deler jeg ikke med Jendor, som gjerne ville ha den. For den skal jeg ha selv. På en fin plass. Jeg har bestemt at vi begynner med julepyntingen når vi kommer tilbake fra Oslo. Det får være måte på hva man skal presse seg til når fomen er innstilt på "langt fremskreden lungesott". Pakke koffert er helt i overkant på den skalaen denne helgen. Julepyntingen går ut. Selv om "julepynt" består av to julestjerner og dette hjertet, og en polsk nisse. Vi har nok samme mengde julepynt som alle andre, tror jeg. men hos oss ligger hovedvekten på juletrepynt. Som jo må ligge til lille julaften. Hm. Kanskje jeg skal omdefinere noe av det...

Nå håper jeg at jeg kommer meg såpass at Oslo blir kos.
Det blir det.
Det blir det!

2 kommentarer:

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

Alle skulle hatt en froks. Og usynlige løver som spiser fluer. God bedring!

frk. Figenschou sa...

Takk! Jeg jobber enda med bedringen. Men enig . Alle burde hatt en froks, i det minste en indre froks.

Klar for dagen, klar for julen

-Jeg går opp og vasker badet, sa the Stig, og da svarte jeg ok da vasker jeg skapene på kjøkkenet, men det var løgn, for her sitter jeg en m...