Hei bloggen

Og hei dere som leser, bloggen er jo strengt tatt ikke en levendehet.
Det har vært veldig fint å ha bloggen disse siste to årene. Nei, det har vært veldig fint å ha bloggen disse siste fjorten årene, men de to siste har jeg vært mye mer personlig enn hva jeg ellers har vært. Det har vært nødvendig. Men nå føles det som jeg har vært på fest hele natta og prata og prata og prata om meg selv og fortalt sånt jeg ellers aldri ville fortalt fremmedfolk. Uvisst hvorfor egentlig, jeg har ikke gått over mine egne grenser en eneste gang i løpet av alle disse innleggene om sorg og død. Men det FØLES sånn. Og det betyr, har jeg merket, at jeg trenger litt avstand fra disse uhyrlige handlinger og litt avstand fra hele føleriet. Og bloggingen. Og det er jo greit! Plutselig må jeg snakke om følelser igjen kanskje, men akkurat nå føler jeg litt mer for å være en slags snømann. Det kommer nok et innlegg om søppelsortering evt potteplanter snart. Sånne ting. I lav publiseringsfrekvens, kanskje. Får se.

Dessuten er det ikke så lett å blogge i juleferien. Når treåringen også har juleferie, mener jeg. Nå er han, ganske motvillig, hos mormor som er her i juleferien, og jeg skal lese bok og drikke kaffe.
Fortsatt god romjul!