Ja, da var det mandag igjen da!

Jeg sitter på kontoret og lukter bål. Innså ikke det før jeg satt her, faktisk. Avogtil er det greit at man jobber alene.
I helga var vi i Pasvik og gikk på ski og fisket på isen og stekte pølser og pinnebrød sånn som en nesten fireåring gjør det: med stor entusiasme de første syv sekundene.
Det vil si: skigåing, som han hittil har vært prinsipiell motstander av, er en plutselig uovertruffen favoritt. Hver gang vi satte kursen mot bålet, var beskjeden: æ vil skie mere! Enorm entusiasme!
Så var det jo både skuterspor og hellinger på nesten en grad som måtte forseres, til store raseriutbrudd og etterhvert langt fremskreden sutring, og det er greit, når man er liten og aldri har gått på ski før og skiene ikke er smurte og man dessuten har stått opp klokken fem den dagen. (HVORFOR?!) Da blir det sjokolade og appelsinjus ved bålet og en aldri så liten pause i skiingen. Om man nå bare kommer seg til det der jævla bålet da, som er plassert etter en enorm oppoverbakke på minst to meter og med nevnte én graders helling.
Og da var det en av de andre ved bålet, som ikke var vårt bål private bål, og som vi dermed ikke kjente, som satte igang og herme etter sutringen. Det syntes jeg var spesielt. Jeg ble litt satt ut.
Jeg synes også at det kan bli litt mye sutring, og setningen "men du kan si det med vanlig stemme" blir uttalt mer enn en gang om dagen, men å latterliggjøre fremmede og åpenbart sjenerte barn når du er godt voksen? Jeg synes ingenting om det. Jeg synes jo man skal få lov å oppdra andres barn, faktisk. Men ikke i enhver sammenheng til enhver tid og ikke med en såpass kontroversiell oppdragelsesmetode som offentlig latterliggjøring.
Nuvel. Folk om det.  

Det var i går. I dag har jeg nok en gang brukt alt for mye av arbeidstiden på forsikringsslskap og finansklagenemnd, men nå er søstersen kobla på saken og vi går gjennom teksten sammen, for den er jo lang som et uår etter to år med klager og krav og reklamasjoner, så det er greit med noen som ser det litt utenfra. Og fagforeningens advokat har fått en bit som hun skal se på. Og kunsthallsjefen skriver på en uttalelse.
Og nå burde jeg gå og gjøre noe annet.
Noe med pinner.