Jendor, fire.

I går ble Jendor fire år. Det er nok ingenting i livet som er fullt så intenst som å fylle fire. Når man er tre skjønner man ikke greia, når man er fem er man gammel og blasert, men fire...
Jendor er ikke den som liker å være i rampelyset. Og det er jo en selvimotsigelse, for er det noen som alltid står i sentrum av alt som planlegges og foretas så er det jo han, men det er mer et resultat av at man må ta seg av ungen sin enn at ungen er spesielt krevende.
Men i år, denne bursdagen...det var viktig at det handlet om ham! Han var et bursdagsbarn! Og det var noe nytt. Og litt artig å se. Og det var en fin dag med bursdagsbarnet.
I går hadde vi familieselskap. I morgen er det guttebursdag. (Jenta kunne nemlig ikke komme) Og Jendor er litt forvirret, har han bursdag på lørdag også? Er han bursdagsbarn i morgen? Forskjellen på å fylle, og feire, liksom. Ikke helt grei.

Jeg og the Stig gikk litt i overdrift til selve dagen. Vi har jo vært sånne hippieforeldre som gir ungen badebomber og fargeblyanter, og besteforeldrene kan få lov å gi tegneblokker. Men Jednor er veldig opptatt av tyngre maskineri. Så i år. The Stig, the Fig and the Internett. Og vi kunne ikke styre oss heller. Så Jendor fikk søppelbil, sementbil, skurtresker, hjullaster og duplo-byggeplass. Av oss og besteforeldre, riktignok. Men det ble litt mer enn en pakke fargeblyanter.
Og det falt i smak. Og det var også fint å se.