Nå hadde jeg planlagt å være hjemme tirsdag, onsdag og torsdag for å gjøre selvangivelsen. Greiest hjemme, har så dårlig nett på jobb.
Jeg er litt usikker på hvorfor jeg tenkte at det skulle ta tre dager. Nå er klokken 11.48 tirsdag, jeg har vært ferdig en stund. Det er fort å være fattig. For det første. For det andre så gjorde jeg jo regnskapet i januar så det alt var ferdig, bare å fylle inn. Det er fort å være ferdig også.
Det vil si, helt ferdig er jeg ikke, jeg gikk meg fast i to punkter, men mamma er jo regnskapsfører og hun kommer faktisk på lørdag så på søndag har jeg time.
Da skal vi sjekke at jeg ikke gjør noe idiotisk, og har jeg energi til det skal jeg prøve å få orden på avskrivingen av datamaskinen. Det der er så himla styrete at jeg vet ikke om jeg gidder.
Jeg skjønner hvorfor det er vanskelig. For da gidder man ikke. I SEE YOU.
Nå sitter jeg i chattekø hos banken og forsøker å få svar på diverse ang lån.
Senere skal jeg bestille kunstmateriell. Siden jeg nå likevel har nett, mener jeg.
Og i morgen...får jeg vel gå ned på kontoret. Jeg ER jo ferdig. Men det butter litt imot, for det var jo ikke planen.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar