Så, når du har gått på lunsjrommet og valgt deg ut den sterkeste, så det hele ikke skal utarte seg til å bli en konkurranse om hvem som er sterkest, og fått åpnet blekkflasken, du heller blekk utover papiret og det svartsvarteste blekket de hadde på den lokale bokhandelen plutselig blir sånn her:
og du da humrer i timesvis, da skjønner du at du hadde hatt godt av litt mer selskap.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar